Siden Gabriel Boric tok over som president i Chile i mars i år, har den chilenske gruveindustrien fått føle det politiske skiftet.
Gruveselskapene som opererer eller driver leting i landet har allerede merket endringer, og de ser utsikter til økte skatter og et strengere lovverk med hensyn på arealbruk og miljøpåvirkning.
De seneste månedene har flere store og mindre gruveselskaper fått avslag på søknader om nye gruveprosjekter eller på utvidelser av operative gruver.
Geo365.no: 50 000 gruvearbeidere streiket
Mining.com skriver at gruveselskapet Anglo American i mai fikk avslag på utvidelsen av kobbergruva Los Bronces, et prosjekt med en prislapp på tre milliarder amerikanske dollar.
Gruva har vært operativ i mer enn 150 år, og utvidelsen ville strukket nåværende levetid til 2036.
Selskapet fikk så et nytt avslag på et annet, mindre prosjekt i juli. Avslaget var det andre i Chile på kort tid for Anglo American.
Så langt har den nye regjeringen via miljømyndighetene lagt ned veto på hele seks gruveprosjekter i løpet av knapt fem måneder.
Den chilenske regjeringen har parallelt jobbet med å gjennomføre en skattereform der store gruveselskaper vil bli skattet hardere.
BHP, verdens nest største gruveselskap, har uttalt at de vil revurdere sine investeringsplaner i landet hvis regjeringen går videre med planene om skatteøkning.
Boric-regjeringens kamp mot gruveselskapene i miljøsakens navn er et tveegget sverd. Gruver er udiskutabelt arealkrevende og forurensende. Samtidig har vi gang på gang blitt påmint at metaller og mineraler (og mye av det) spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet (les for eksempel IEA: The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions).
Geo365.no: Et regnestykke som ikke går opp
Chile er verdens største produsent av kobber, med en global andel på 28 prosent (IEA, per 2019). Kobber er helt essensielt for elektrifisering av samfunnet, og inngår i blant annet elbiler, solcellepaneler og vindturbiner.
Mining.com påpeker at kobbergruvebransjen må investere mer enn 100 milliarder amerikanske dollar frem mot 2030 for å kunne dekke den økende etterspørselen.
Uten disse investeringene kan verden se et årlig underskudd på 4,7 millioner tonn kobber i 2030, tilsvarende åtte ganger Escondida (verdens største kobbergruve i Chile). I 2020 var den globale kobberproduksjonen drøye 20 millioner tonn.
Befolkningen skal i septemberstemme over en ny grunnlov, som betegnes som det mest progressive i verden, der det blant annet foreslås nye lover som skal sikre rent vann og ren luft.