Det er ytterst få steder i verden hvor vi kan studere fremragende blotninger av en sammenhengende, sedimentær lagrekke som strekker seg fra prekambrium og langt opp i ordovicium.
Men lengst nord i landet vårt – på kysten av Finnmark – er dette mulig. Når det i tillegg finnes fossiler og sporfossiler gjennom hele den nesten tre kilometer tykke lagpakka med marine avsetninger, skiller Digermulhalvøya seg ut på verdensbasis.
Noen av de tidligste, flercellede organismene og symmetriens inntog i dyreriket har blitt samlet inn og publisert. Disse blir omtalt som ediacarafossiler, eller ediacarafaunaen, og er vanskelige å plassere i dyregrupper vi kjenner i dag. De tidligste krypesporene formet av bilaterale dyr, med målrettede bevegelser på jakt etter næring, og utviklingen mot den kambriske eksplosjonen, gir et innblikk i det første, komplekse økosystemet på kloden vår.
Forskningsresultatene vil i de neste årenes løp bli beskrevet og publisert av Digermulen Early Life Research Group, ledet fra Norges arktiske universitetsmuseum, Tromsø.
Høyberget avslutter slik:
En komplett lagrekke
De godt blottlagte avsetningene På Digermulhalvøya ved Tanafjorden i Finnmark er rundt 3000 meter tykke. Disse lagrekkene består av avsetninger som strekker seg helt fra Snowball Earth-perioden, med en lang istid over store deler av kloden for mer enn 635 millioner år siden, gjennom ediacaraperioden, videre gjennom kambrium og like inn i ordovicium for 475 millioner år siden.
Dette er med andre ord en usedvanlig komplett lagrekke, som inneholder både kroppsfossiler og enorme mengder med forsteinede krype- og gravespor gjennom grunnleggende viktige perioder i livets utvikling, fra det enkleste flercellede liv til organismer med avansert symmetri, fra de første bevegelser etter marklignende dyr til det tidligst kjente, komplekse økosystem og til de første krafsespor etter høyt organiserte leddyr.
Darwin ville nok hatt glede av å seile innom Digermulhalvøya.