I april 2024 nådde leteselskapet Kuniko en viktig milepæl da de la frem sitt første ressursestimat for Ertelien-prospektet på Ringerike nordvest for Tyrifjorden. Et oppdatert estimat ble publisert på tampen av året. Estimatet beskriver en ressurs på 40 millioner tonn malm (hvorav 22 er indikert og 18 er antatt) som inneholder batterimetallene nikkel, kobber og kobolt.
Malmen på Ertelien opptrer i og rundt en eldgammel magmatisk intrusjon, og selskapet har tro på at mer malm kan påvises i prospektet.
Det er imidlertid grunn til å tro at Ertelien-ressursen kun utgjør en liten del av det som kan være et langt større prospektivt felt. For innenfor det 405 km2 store området der Kuniko sitter på leterettigheter ligger et nikkelbelte med mange mineraliseringer, intrusjoner og historiske gruver og skjerp som knapt har blitt undersøkt med moderne metoder.
Selskapet ser potensialet for et nikkeldistrikt i verdensklasse.
Øyner gruvedrift i 2030
Kuniko er notert på den australske børsen, men har hovedkontor i Norge. De fleste av selskapets prosjekter er også lokalisert i Norge. To er i Sverige. Etableringen i Norge skjedde i 2021 da Kuniko ble spunnet ut av Vulcan Energy Resources, som nå fokuserer på utvinning av litium i Tyskland.
Selskapet sitter i dag på en portefølje av leteprosjekter der fokuset er batterimetallene nikkel, kobber, kobolt, litium og grafitt. Det er forekomsten på Ringerike som Kuniko har kommet lengst med.
– Vi har satt oss et mål om å starte produksjon innen 2030, forteller Mona Schanche, driftsdirektør i Kuniko.

Schanche anerkjenner at målet er svært ambisiøst, men hevder at det er helt nødvendig med ambisiøse mål om Europa skal lykkes i å bli mer selvforsynte av de metallene som er helt essensielle i det grønne skiftet.
Det er enkelt å sette seg store mål, men en langt mer formidabel oppgave å gjennomføre arbeidet som må til for å nå dem. Det er imidlertid flere grunner til å ta selskapets planer seriøst.
Kuniko har for eksempel allerede skaffet til veie et solid ressursestimat som oppfyller den anerkjente JORC-standarden.
Det hjelper også å ha solide støttespillere i ryggen, og selskapet har fått på plass en eier som neppe ville bidratt med finansiering om ikke prosjektet er «liv laga». Det er i overkant av ett år siden verdens tredje største bilprodusent Stellantis inngikk en avtale med Kuniko om fremtidig kjøp av nikkel og kobolt (geo365.no: «Bilprodusent ønsker norske metaller»). Samtidig tok de en stor posisjon i leteselskapet og spyttet inn fem millioner euro i friske midler.
– De er svært interessert i prosjektet. De utgjør en aktiv part i styret vårt og vi har hatt flere møter med dem der vi diskuterer både fremdrift og bærekraft, påpeker Schanche.

Historisk ledende nikkeldistrikt
De færreste kjenner trolig til at det idylliske, skogkledte landskapet som grenser mot Modum kommune i sør, i historisk perspektiv har vært en globalt viktig leverandør av nikkel. Utvinning av kobber tok til allerede i siste halvdel av 1600-tallet, mens det var først i 1837 at det ble påvist nikkel i malmen.
Fra 1866 og frem til Ringerike Nikkelverk ble nedlagt i 1920, ble det utvunnet ca. 260 000 tonn nikkelmalm. Malmen kom først og fremst fra Ertelien, men det fantes også flere mindre uttak mot Soknedalen i nord.
Nikkelverket var i perioder det største i landet, og da det i 1866 ble smeltet 100 tonn nikkel ut av 10 000 tonn malm, skal dette ha tilsvart en syvendedel av verdensproduksjonen.

Elektromagnetiske målinger og borekjerner
De utbredte sporene etter gammel gruvedrift hinter om at distriktet kan være rikt på forekomster som kan utforskes nærmere med ny teknologi og kjerneboringer.
– Selv om vårt hovedfokus har vært å påvise ytterligere ressurser ved Ertelien, bruker vi også tid og ressurser på kartlegging og geofysiske målinger over større deler av distriktet. I takt med at vi øker kunnskapsgrunnlaget for området, får vi også modnet frem nye områder som kan testes gjennom boringer, forklarer driftsdirektøren.
De geofysiske datainnsamlingene utføres som elektromagnetiske bakkemålinger. Elektromagnetiske målinger (EM) måler elektrisk strøm i undergrunnen og er godt egnet for å lokalisere sulfidmalmer ettersom målingene kan skille resistive og konduktive bergarter. Sistnevnte leder strøm godt grunnet tilstedeværelsen av metaller.
En ny runde med EM-målinger ble utført ved Ertelien våren 2024 for å identifisere nye boremål rundt den påviste ressursen. Resultatene viste fem konduktive områder/horisonter som er knyttet til intrusjonen. Kuniko bemerket at ett av de fem konduktive målene representerte mineralisering som var en del av det første ressursestimatet. Dette styrker ifølge selskapet tilliten til bruk av EM som leteverktøy i området.

Det har ikke bare vært historisk gruvedrift på Ringerike, men også flere runder med letevirksomhet i nyere tid. Tidlig på 2000-tallet gjorde Blackstone Ventures og Sulfidmalm AS grundige undersøkelser i området, og de gjennomførte boringer i 2006-2008. Samtlige borehull påtraff betydelig sulfidmineralisering. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har også samlet inn store mengder data i området.
I dag nyter Kuniko godt av at mange av dataene, og de historiske borekjernene, er tilgjengelig for analyse.
– Vi har besøkt NGUs borkjernelager på Løkken både med våre egne geologer og vi har sendt et team fra det finske mineralkonsulentselskapet Palsatech dit.
De gamle borekjernene har ifølge Schanche hjulpet Kuniko å oppjustere ressursestimatet fordi den gangen de ble boret, var fokuset primært de høyverdige massive sulfidene. Nå har kjernene blitt analysert på nytt for å også kartlegge utbredelsen av malm med lavere gehalter som i dag kan være økonomisk drivverdig.
Kobling til verdenskjent forekomst
Voisey’s Bay. Et gjenkjennbart navn for gruvefolk verden over. Gruva som ligger langs østkysten av Canada har blitt nevnt i flere av pressemeldingene til Kuniko.
Den canadiske nikkel-kobber-kobolt-forekomsten, som først ble oppdaget i 1993 og satt i produksjon i 2005, er blant de største i verden i sitt slag, og geologene i Kuniko har fått teft. Teorien er at de komplekse magmasystemene og sulfidforekomstene på Ringerike har mange likheter med forekomstene på Voisey’s Bay. Sagt på en annen måte, de kan ha blitt dannet i samme tidsperiode og vært tett forbundet.
For rundt 1,4-1,5 milliarder år siden kan kontinentene, som blant annet inkluderte Sør-Norge og Labrador-provinsen i Canada, ha ligget inntil hverandre og i samme tektoniske miljø. De geologiske forholdene som la til rette for storstilt gjennomtrengning av magma på Ringerike og ved Voisey’s Bay kan dermed sees i sammenheng.
Malmen som så langt er påvist på Ringerike opptrer som sulfider i tilknytning til mafiske intrusjoner (dyp-/gangbergart som i form av en smelte har trengt inn i eldre omkringliggende bergarter) og større magmakamre. Sulfidene er noen steder massive med høye gehalter av metallene, andre steder mer spredt og med lavere gehalter.
– Om teorien holder vann, at vi finner de samme dannelsesmekanismene i Ringeriksdistriktet som i Voisey’s Bay, kan potensialet være stort.
Selv om malmen som så langt er påvist ved Ertelien har høye nok gehalter til å kunne være drivverdig, håper Kuniko-geologene at den mulige Voisey’s Bay-forbindelsen kan lede dem til langt mer og rikere malm.
– Fra Canada vet vi at sulfidmalmen med de høyeste gehaltene ofte finnes i smeltebergartene som har matet de individuelle intrusjonene, såkalte feeder dykes. En del av målet med den regionale kartleggingen vi gjør, er å påvise disse. De kan være relativt små i omfang, men til gjengjeld rike på metaller. Dette er en skattejakt for oss, smiler Schanche.

Bærekraftige metaller til elektriske biler
Kuniko har altså ambisjoner om å påvise langt mer nikkel, kobber og kobolt på Ringerike over de neste årene. Det kan imidlertid være nyttig å få en forståelse av hvor stor dagens ressurs er.
Ressursestimatet viser en ressurs som består av 40 millioner tonn malm som inneholder 0,25 prosent nikkelekvivalenter (hvorav ca. 56 prosent er nikkel, 39 prosent kobber og 4 prosent kobolt). Det tilsier et metallinnhold på 71 000 tonn nikkel, 49 000 tonn kobber og 5 600 tonn kobolt.
Bruker vi tall fra Det internasjonale energibyråets 2021-rapport The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition, kan vi regne oss frem til at Ertelien alene kan dekke nikkelbehovet i produksjonen av ca. 1,8 millioner elektriske biler. For kobber og kobolt er tallene ca. 900 000 og 420 000.
For det er nettopp for elektriske biler som metallene på Ringerike er «øremerket». Som nevnt har Kuniko Stellantis som en solid støttespiller, og de to selskapene har allerede inngått avtale om salg av en betydelig andel av metallkonsentratene.
– Én av grunnene til at Stellantis har valgt Norge, er fordi de ønsker bærekraftig nikkel i produksjonen av batterier og biler. Dessverre er det slik at de fleste nikkelgruver i verden i dag ikke opererer på en forsvarlig måte.
Vi vet for eksempel at mye av verdens produksjon av nikkel er basert på nikkeloksider i forvitringsmalmer i tropiske strøk. Indonesia og Filippinene står for nærmere halvparten av den globale produksjonen av metallet, og det er ventet at Indonesia vil stå for mesteparten av produksjonsøkningen de neste årene. Denne driften går hardt ut over regnskog og representerer en større miljøbelastning enn gruvevirksomhet de fleste andre steder i verden (geo365.no: «Må gruvedrift skje i regnskogene?»).
Bilprodusenten – og Kuniko – har også forstått at ettersom Norge kan tilby fornybar kraft, blir det lettere å nå visjonen om utslippsfri gruvedrift og utslippsfrie produkter. Streng miljø- og arbeidsmiljølovgivning teller selvsagt også positivt.
Ikke minst er det verdt å nevne at samtlige av metallene som Kuniko har påvist på Ringerike, befinner seg på listen over råmaterialer EU anser som kritiske eller strategiske (geo365.no: 34 kritiske råmaterialer»).
I henhold til EUs Critical Raw Materials Act (CRMA) – loven som skal bidra til at EU blir mer selvforsynte av kritiske mineraler – kan selskaper søke om status som strategisk prosjekt. Kuniko søkte om slik status for Ringerike-prosjektet i august, og om den blir innvilget, kan selskapet forvente høy prioritet i saksbehandlingen og mulighet for finansiell støtte.
Vurderer lokal foredling
Kuniko har mye jobb foran seg og de har forstått at de ambisiøse målene de har satt seg, krever at arbeidsoppgavene utføres i parallell. Utvidelsen av ressursen ved Ertelien har skjedd samtidig som jakten på flere forekomster skjer over hele distriktet. Geofysiske og geokjemiske målinger, boringer, undersøkelser av nye og historiske borekjerner holder de ansatte i konstant arbeid.
Mange av dataene leteselskapet samler inn og behandler skal inngå i metallurgiske og økonomiske studier.
– SGS Canada hjelper oss å testprosessere malmen for å vurdere kvaliteten og renheten av nikkel- og kobber-konsentratene og for å forstå hvordan vi kan hente ut de malmførende mineralene, forteller driftsdirektøren.
Selskapet må også ta stilling til hva slags produkt de eventuelt skal produsere på Ringerike. Én mulighet vil være å utvinne malm, knuse ned den til fine partikler, og deretter lage et konsentrat basert på flotasjon. Flotasjonsmetoden innebærer å frigjøre metallene ved å blande malmen med vann og kjemikalier i store tanker som det blåses luft inn i. Konsentratet må sendes videre for ekstern foredling.
Alternativet involverer å videreprosessere konsentratet på stedet og lage produkter som kan gå direkte inn som innsatsfaktor i batteriproduksjon. Det innebærer en prosess som kalles hydrometallurgisk prosessering. Hydrometallurgisk testprosessering er også planlagt gjennomført som del av utviklingsarbeidet.
Det er fortsatt uvisst hvordan en eventuell fremtidig gruve ved Ertelien skal se ut. Vil det bli et dagbrudd, eller skal det drives underjordisk?
– Dette vil avhenge av hvordan forekomsten er utbredt i undergrunnen og hva den kommende mulighetsstudien forteller oss om optimal utnyttelse av ressursen og økonomi. Vi vet at deler av forekomsten ligger helt oppe i dagen, mens andre deler går nokså dypt. Det kan derfor også være snakk om en kombinasjon av dagbrudd og underjordsdrift, forklarer Schanche.

Råvarepriser i motvind
Prisnedgangen har påvirket kapitaltilgangen.
For selv om 2024 har vært et travelt år for selskapet, har det merket prisfallet for både nikkel og kobolt. Nikkelprisene har om lag halvert seg siden toppen i 2022/2023, mens prisen på kobolt har falt rundt 70 prosent på under tre år.
Schanche mener at de kraftige prisfallene skyldes at markedet for nikkel og kobolt i stor grad er kontrollert av hhv. Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo, samt Kina som dominerer innen prosessering av metallene. Store mineralressurser i kombinasjon med nedprioritering av klima og miljø, sosiale forhold og ansvarlig og etisk forretningsstyring (ESG), muliggjør lave produksjonskostnader.
– Det finnes dessverre ingen prisdifferensiering mellom «skittent» og «grønt» nikkel, noe som gjør det mer krevende for ansvarlige europeiske produsenter å konkurrere mot disse aktørene.
Schanche ser dermed ikke for seg at de neste par årene nødvendigvis vil bli like travle, men planen er like fullt å fortsette å modne frem prosjektet. Selskapet skal i henhold til prosjektutviklingsplanen bestemme hvordan eventuell gruvedrift og prosessering skal gjøres og hva de vil behøve av infrastruktur på stedet. Det er planlagt å gjennomføre en innledende og en full mulighetsstudie, og det skal selvfølgelig jobbes med studier for miljøpåvirkning og søkes på nødvendige tillatelser.
Hun legger til at Kuniko også er svært opptatt av å ha en god dialog med lokalsamfunnet, både beboere og kommunene Ringerike og Modum.
– Det er helt nødvendig med god kommunikasjon med lokalsamfunnet og lokale politikere for sosial aksept og mulighet for å kunne jobbe effektivt mot ny produksjon i området.
Schanche minner oss også om at de sitter på andre prosjekter i Norge og i Sverige, som Kuniko også samler inn data fra.
– I Trøndelag sitter vi på spennende lisenser for kobber og sink som dekker ganske store områder av et vulkansk belte som blant annet tidligere Løkken og Tverrfjellet gruver er en del av. Vi har gjennomført undersøkelser denne sommeren og gjort interessante funn. Våre geologer har også gjennomført undersøkelser på våre litiumprosjekter i Sverige, bekrefter hun.
Det er imidlertid ingen tvil om at det er Ringeriksprosjektet som utgjør juvelen i krona for Kuniko. Ertelien-ressursen har potensial for å være stor nok til å forsvare en fremtidig utbygging, og selskapet har fortsatt tro på at forekomsten kan bli større, og flere leteaktiviteter planlegges.
Den store oppsiden i prosjektet ligger likevel i teorien om at Norge kan ha sin egen «Voisey’s Bay». Om geologene har rett, og fremtidige borekampanjer er med på å bekrefte at det finnes store, rike metallforekomster i området, vil dette være blant de mest spennende mineralleteprosjektene å følge med på i Norge over de neste årene.