Satellitter har i flere år blitt benyttet til å måle bevegelser i jordskorpa, men dataene har hatt lav oppløsning og vært svært kostbare. Dette er i ferd med å endre seg, og det åpner for en revolusjon innen blant annet overvåking av ustabile fjellområder og innsynking i urbane områder.
– Ingen annen teknologi gjør oss i stand å måle bevegelser på millimeternivå over hundrevis av kvadratkilometer, sa John Dehls, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) da han holdt foredrag på et seminar hos Norsk romsenter i Oslo i mai.
Norsk romsenter har i samarbeid med NGU, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norge vassdrags- og energidirektorat (NVE) nyligutgitt en rapport («Kartlegging og overvåking av skredfare og infrastruktur ved bruk av radarsatellitter og InSAR-metodikk») som blant annet tar for seg bruken og nytten satellitt-teknologien gir i dag og vil gi i årene som kommer.
Metodikken kalles InSAR (Inferometric Synthetic Aperture Radar) og går ut på at satellitter over tid tar et bilde av samme område på bakken.
– Eventuelle endringer i bildene vil kunne fortelle at det har vært vertikale bevegelser i jordskorpa, fortalte Dehls.
– Endringer i vegetasjon, snødekke og lignende kan også påvirke resultatet og må filtreres bort. Metoden egner seg derfor best der det er bart fjell og snøfritt, samt på bygninger og annen infrastruktur i urbane strøk.
For å kunne produsere tilstrekkelige gode resultater, kreves det 20 – 25 bilder av samme område tatt i samme opptaksmodus og vinkel.
Godt kjent fra skredovervåking
Det er først og fremst innen fjellskredkartlegging og overvåking at InSAR-teknologien benyttes i dag. Det er også på dette området Norge har størst erfaring.
Siden 2005 har NGU systematisk kartlagt ustabile fjellområder basert på satellittdata.
– Eksempler på fjellpartier som vi har overvåket er Osmundneset ved Hyenfjorden (nær Nordfjorden), Åkneset i Stranda og Nordnesfjellet i Troms, fortalte Dehls.
Satellittobservasjonene har gitt pålitelige resultater. Dehls fortalte at satellittdataene stemmer godt overens med feltobservasjoner (GPS).
På Nordnesfjellet har det også blitt installert såkalte hjørnereflektorer som ikke samler snø, slik at satellittene kan gjøre målinger gjennom hele året.
Synkende bydeler
Den seneste tiden har prosjektpartnerne prosessert nye data for Oslo, og under seminaret kunne Dag Anders Moldestad, seniorforsker for jordobservasjon i Norsk romsenter, fortelle at flere områder preges av innsynking og forskyvning.
– De røde punktene i kartene over Oslo representerer områder der grunnen synker med opptil 27 millimeter per år. Dette så vi blant annet ved Skøyen stasjon, fortalte Moldestad.
Ifølge Moldestad gikk forskerne i Norsk romsenter ut i «felt» ved stasjonen på Skøyen for å undersøke og dokumentere eventuelle synlige spor etter innsynkingen.
– Vi fant flere sprekker i betongen. Dette viser hvor gode satellittdataene nå har blitt, fremholdt Moldestad.
Også ved Bjørvika avslører satellittdataene betydelig innsynking, og Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om hvordan det har påvirket bygningsmassen der.
Bedre data fra 2016
Norge får per i dag brorparten av sine satellittbilder gjennom Radarsat-avtalen med Canada. Avtalen, som gjelder til 2017, sikrer offentlig tilgang på vel 2 000 opptak (scener) per år.
Gjennom det europeiske Copernicus-programmet og de planlagt oppskutte Sentinel-satellittene, vil Norge fra 2016 kunne få gratis tilgang til opptak i høyere oppløsning.
Med dagens satellitter og avtaler har vi målinger ned til hver 24. dag. Når de to første Sentinel-satellittene er operative vil det kunne bli hver 6. dag, avsluttet Dag Anders Moldestad.