De siste årene har vi likevel sett flere alvorlige hendelser i norske steinbrudd som alle er dystre påminnelser om hvor viktig HMS er for alle i vår næring. Store maskiner, arbeid i høyden og på bevegelig utstyr er noen av risikofaktorene som gjør HMS til lederes og ansattes viktigste fokusområde.
Mange av de mineralske råstoffene vi forbruker i Norge og Europa er produsert i land med svært svak HMS-kultur. Norge har derimot et omfattende og bra HMS-regelverk. Det er blant våre komparative fortrinn, særlig for de delene av mineralnæringen som er i internasjonal konkurranse og kan bruke vårt HMS-regelverk som et konkurransefortrinn. Men til tross for regler og rutiner inntreffer likevel større og mindre uønskede hendelser også i Norge, og den daglige oppfølgingen i den enkelte bedrift er avgjørende.
HMS handler om lover, regelverk og rutiner, men det handler også om kultur. Solid, daglig HMS-oppfølging må være forankret i bedriftsledelsen og må følges opp i det daglige arbeidet i bruddet, oppredningshallen og alle andre deler av bedriften. Om ledelsen har et sløvt forhold til HMS i egen bedrift, er det vanskelig å forvente noe mer av de ansatte.
Det er imidlertid ikke alltid like åpenbart hvordan regelverket skal følges opp i det daglige, og hvem som egentlig er ansvarlig når uønskede hendelser inntreffer. Økokrim illustrerer disse utfordringene når de skriver på sine nettsider at «For eksempel kan en ansatt ha gjort en mindre personlig feil, samtidig som ledelsen har slurvet med å følge opp nedskrevne rutiner og retningslinjer. Det hjelper lite å ha risikovurderingen i en fin perm i hyllen over sjefens skrivebord hvis ingen sjekker at den følges i praksis. Ofte kan det være en vanskelig grensedragning å avgjøre om foretaket i slike tilfeller skal holdes ansvarlig».
Ansvarsfordelingen mellom bedrift, leder og ansatt er altså i mange tilfeller uklare. Alle ansatte har en åpenbar personlig interesse av å følge strenge HMS-rutiner, men det er ikke like åpenbart hvem som har det formelle ansvaret. Mye arbeid skjer på tider av døgnet når det er få ledere til stede, eller det kan inntreffe hendelser som er beskrevet i et kvalitetssikringssystem de ansatte har lite personlig kjennskap og eierskap til.
Bergindustrien er ikke alene om kontinuerlig forbedring av egne HMS-rutiner. Arbeid i høyden, bevegelig utstyr og andre risikofaktorer deler vi med både andre deler av industrien, byggenæringen med flere. Erfaringsdeling på tvers av bransjer vil være et viktig ledd i utviklingen av framtidens HMS-arbeid, og Norsk Bergindustri vil følge opp dette tett mot andre aktører som kan bidra til styrket sikkerhet i bransjen.
Den praktiske etterlevelsen av HMS-rutiner, ansvarsfordeling og verdien av erfaringsdeling, både internt i egen bedrift og på tvers av bedrifter og bransjer, er blant temaene for Norsk Bergindustris HMS-konferanse i mars 2019. Vi ser fram til å bidra videre til at den norske bergindustrien skal være så trygg og sikker som mulig for alle.
OLAV HALLSET
Fagsjef politikk og samfunn i Norsk Bergindustri