Ved første øyekast ser driften i steinbruddet ut til å gå sin vante gang. Lasterne fyller steinmassen opp i tipptruckene, og tipptruckene kjører langs grusveien bort til området der massene skal mellomlagres.
Men én viktig detalj viser at driften i steinbruddet skiller seg drastisk fra andre bergindustrivirksomheter. Truckene er selvkjørende. Og alle maskinene har en halvannen meter høy antenne som kan minne litt om et metallisk juletre på panseret.
Kjøretøyene er selvgående, eller autonome. De kjører langs forhåndsprogrammerte ruter i steinbruddet og laster på og av ved forhåndsdefinerte punkter. Alle maskinene kan kontrolleres av én operatør som sitter i lasteren.
– Løsningen gjør at de ansatte slipper å utføre de svært repetative oppgavene som det innebærer å kjøre faste ruter i et brudd hele dagen. De kan flyttes over på andre viktige og mer varierte oppgaver, forteller Geir Ståle Kleppe, administrerende direktør i teknologiselskapet Steer AS.
– Kort fortalt kan automatisering av disse operasjonene bidra til lavere kostnader og forbedret HMS for bedriften, påpeker han.
Steinbruddet Eikefet i Osterfjorden i Alver kommune er Steers «utstillingsvindu» for den nye løsningen. Eikefet eies og driftes av DC Resources Norway (som igjen eies av belgiske Group de Cloedt) som tar ut steinmasser av ulike størrelser. Entreprenøren Romarheim AS har ansvaret for kjøringen av masse på Eikefet og samarbeider med Steer i utviklingen av den autonome løsningen.
Lasteren er bemannet, mens tipptruckene kjører av seg selv. Enn så lenge sitter det observatører i truckene i påvente av svar på en søknad hos Statens vegvesen om ubemannet drift.
– Vi har imidlertid allerede fått tilbakemeldinger om at de ansatte trives bedre med oppgaven å overvåke maskinene enn å utføre de ensformige oppgavene selv. De rapporterer om mye mindre stress og driften har så langt gått fint uten store problemer.
Andre eksempler på forbedret HMS er arbeid med farlige materialer. Steers teknologi har tidligere blitt tatt i bruk på oppdrag av det norske forsvaret i forbindelse med ryddingen av et 165 km2 stort skytefelt på Hjerkinn. Det var byggeselskapet Gjermundshaug Group, som er Steers største aksjonær, som ble tildelt oppdraget. Arbeidet startet i 2008 og ble nylig ferdigstilt.
Kleppe nevner også at de har vært i kontakt med en kunde som har en rasutsatt strekning på driftsområdet sitt. Kunden må dermed sende kjøretøyene sine på en lang omvei, men om de velger en autonom løsning, vil ikke sikkerheten lenger være et problem, noe som åpner for å kunne benytte snarveien.
Autonome kjøretøy i bergindustrien er ikke noe nytt. Det finnes flere store gruver og steinbrudd i verden som allerede har slike løsninger eller har planer om å implementere dette.
Det som skiller Steers løsning fra andre tilbud er først og fremst at den er egnet for små operasjoner og for operasjoner der operatøren har utstyr fra ulike leverandører.
– Vårt utstyr kan ettermonteres på alle maskiner, uavhengig av produsent, sier Kleppe.
Utstyret består i hovedsak av moduler for posisjonering og kommunikasjon (GNSS og 4G), computer, maskinstyringsmodul, ekstra styre- og bremseventil, kamera og lidar-sensor foran hvert kjøretøy for å hindre kollisjoner, samt et betjeningspanel.
– Men det kanskje viktigste produktet er selve programvaren. Den kan tilpasses hvert individuelle steinbrudd, og hver maskin kan programmeres for å kjøre langs en gitt rute og utføre sine oppgaver (som å tippe lasten) ved gitte punkter.
Én operatør, for eksempel personen i lasteren, kan altså styre alle maskinene i steinbruddet og bestemme hvor de skal kjøre, når de skal komme til lasteren og hvor de skal tippe lasten. Han eller hun kan også følge med på maskinenes tilstand som oljetrykk og drivstoffnivå.
Frem til nylig var Gjermundshaug Group den eneste brukeren av Steers løsninger. Men nå har de altså begynt å tilby løsningene for fjernstyring og selvkjøring til markedet.
– Vi jobber for tiden med å få en oversikt over markedet i Norge, men vi ser et stort potensial. Per i dag kan løsningen brukes i alle typer åpne steder, enten det er brudd der det produseres stein, pukk, grus, sand eller malmer, steder som skal ryddes eller byggeplasser. I fremtiden kan det også tenkes at vi kan tilby løsninger for tunneler og underjordsdrift.
Men bør trucksjåførene frykte for jobben sin?
– Nei, vi har så langt sett at arbeiderne kan tilbys nye og mer varierte oppgaver. Samtidig vil de slippe å utsettes for farer, og de slipper å gjøre ensformige oppgaver som vi vet kan være mentalt krevende å utføre over tid, avslutter Geir Ståle Kleppe.