Norges Geotekniske Institutt (NGI) har beregnet hvordan en flodbølge (tsunami) vil bevege seg langs fjorden. De innledende analysene som ble foretatt høsten 2005 viste bl.a. at en bølge fra Åkneset vil bruke ca. fem minutter til Hellesylt, ca. seks minutter til Stranda, og ca. ti minutter til Geiranger.
– De første resultatene ble overlevert Åknes/Tafjord-prosjektet allerede høsten 2005 for at planleggingen av mulige beredskapstiltak kunne begynne. Det ble benyttet relativt enkle regnemodeller, og vi kom til at et skred på ca. åtte millioner m3 i verste fall kan gi opphav til en 35 meter høy bølge i fjorden like ved Åkneset. Et skred på 35 millioner m3 kan gi en bølgehøyde helt opp i 90 meter, forteller Carl B. Harbitz ved NGI. Han har, sammen med kollegene Sylfest Glimsdal og Unni K. Eidsvig, utført de numeriske analysene av mulige bølger. Harbitz presiserer at NGI ikke har gjort forsøk på å anslå sannsynligheten for de ulike skredscenariene. Akkurat det overlates til geologene som studerer stabiliteten i fjellsiden.
Hellesylt og Geiranger mest utsatt
NGI har høsten 2006 utprøvd mer komplekse matematiske regnemodeller. «Worst case»-scenariet forutsier fortsatt oppskyllingshøyder på opptil 35 meter ved Hellesylt og 40 meter ved Geiranger.
– De mest utsatte områdene ligger, naturlig nok, langs Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden. Hellesylt og Geiranger er de mest utsatte tettstedene fordi de ligger ved havnivå, og fordi det er grunt i fjorden utenfor, forteller Harbitz.
I det største scenariet kan også steder nær forgreningen Storfjorden/Sunnylvsfjorden og i Tafjorden få betydelige oppskyllingshøyder. Lenger nord i Storfjorden blir bølgen mindre omfattende, men i det største scenariet kan en også her få betydelige oppskyllingshøyder på utsatte steder.
Kompliserte beregninger
– Det er viktig å være klar over at disse første resultatene er meget omtrentlige. Det er store usikkerheter forbundet med skredets volum og bevegelse, og det er svært komplisert å beregne oppskyllingen av bølgene innover land. De foreløpige anslagene er dessuten kun basert på erfaring fra laboratorieforsøk og tidligere numeriske studier, understreker Harbitz.
NGI er nå i ferd med å utprøve mer avanserte regnemodeller for både skredet og bølgene, og vil blant annet se nærmere på hva skredets hastighet, volum og form betyr for bølgen som dannes. Alt dette skal danne grunnlaget for videre utvikling av regnemodellene. – Vi håper også at de fysiske modellforsøkene som straks skal påbegynnes i Kyst- og Havnelaboratoriet i Trondheim og i Hydrodynamisk laboratorium ved Universitetet i Oslo skal gi økt forståelse og verdifulle bidrag. Vår del av arbeidet skal være ferdig i løpet av 2007, forteller Carl B. Harbitz.
Skrevet av Carl B. Harbitz, Sylfest Glimsdal, Unni K. Eidsvig