Stad skipstunnel, en planlagt 1,7 km lang tunnel, skal gjøre seilasen tryggere for skipstrafikken som i dag må passere det værharde Stadlandet.
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2026 å stanse videre arbeid med tunnelen, da kostnadene nesten har doblet seg. Den vedtatte, prisjusterte kostnadsrammen er 5,3 mrd. kroner, men alle tre tilbud i anbudskonkurransen lå langt over dette beløpet.
Etter politisk debatt i Stortinget 14. oktober ble det vedtatt å be regjeringen sikre at Kystverket fullfører forhandlingene med entreprenørene for å få en endelig pris og utarbeide kostnadsreduserende tiltak.
Nærings- og fiskeridepartementet har derfor bedt Kystverket gjenoppta anbudsprosessen, med mål om å legge saken fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026.
Kystverket har bedt de tre tilbyderne – AF-gruppen, franske Eiffage Genie Civil og Skanska i samarbeid med Vassbakk og Stol – om å levere reviderte tilbud innen slutten av november. Deretter følger forhandlinger og oppdaterte tilbud i januar og februar 2026.
– Forhandlingene handler om å gjøre prosjektet best mulig: finne de smarteste løsningene, redusere risiko og kutte kostnader, forklarer kystdirektør Einar Vik Arset.
I likhet med mange store samferdselsprosjekter er Stad skipstunnel samfunnsøkonomisk ulønnsom. Kystverkets reviderte analyse viser at netto nytte per budsjettkrone er -0,95. Sammenliknet med analysen fra 2018, har både nytte- og kostnadssiden økt.
Total prissatt nytte er nå anslått til 2,03 mrd. kroner, en økning fra 728 millioner kroner i 2018 (prisjustert). De største endringene skyldes økt ytte knyttet til gjenbruk av steinmasser til nye næringsprosjekter (1,17 mrd. kroner) og redusert ventetid for skip i dårlig vær (476 millioner kroner). Samtidig er økte utslipp i anleggsfasen beregnet til en negativ virkning på 306 millioner kroner.
Tunnelen blir 1,7 km lang, 50 meter høy og 36 meter bred, med kapasitet for fartøy opp til størrelsen på Kystruten og Hurtigruten. Byggetiden er estimert til fem år.
Historisk sett har ideen om Stad skipstunnel røtter tilbake til 1874, da den først ble lansert i Nordre Bergenhus Amtstidende. Under andre verdenskrig planla tyskerne en lignende tunnel for å beskytte skipstrafikken mot vær og angrep.
Utredninger i 2000–2001 og 2007–2008 kartla mulige traseer, og den valgte traseen mellom Moldefjorden og Kjødepollen ble foretrukket fordi Stadhalvøya her er smalest, og farvannet er godt skjermet.
geo365.no: Kan bli byggestart i 2026
Geologisk sett består berggrunnen hovedsakelig av lys grå og båndet gneis, med noe øyegneis og mørkere glimmergneis. Geologien i prosjektområdet er grundig undersøkt med blant annet overflatekartlegging og refraksjonsseismikk. Kjerneboring i 2023 bekreftet god fjellkvalitet, men med betydelig vanninntrengning.
Bergmassen fra 70–80 prosent av traseen forventes å være egnet som bærelag til vei og jernbane eller tilslag i asfalt og betong, og Kystverket har sammen med tre kommuner identifisert prosjekter som kan bruke massene.
geo365.no: Verdens første fullskala skipstunnel er endelig vedtatt