Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Spår gigantfunn i Barentshavet
    Olje og gass

    Spår gigantfunn i Barentshavet

    Av Halfdan Carstensapril 3, 2016
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det er ingen tvil om at det har blitt dannet nok olje og gass til at det kan gjøres flere gigantfunn i TFO-området, og geofysiske anomalier gir håp.
    Snøhvit-feltet i Hammerfestbassenget hadde opprinnelig reserver på 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter. I tillegg lå det en tynn oljesone under gassen. Her ser vi toppen av strukturen. Den blå fargen viser bunn kritt, mens den gule antyder toppen av Støformasjonen. Men kan det gjøres enda flere gigantfunn innenfor TFO-området i Brentshavet? Illustrasjon: MCG

    Snøhvit-feltet i Hammerfestbassenget hadde opprinnelig reserver på 1,3 milliarder fat oljeekvivalenter. I tillegg lå det en tynn oljesone under gassen. Her ser vi toppen av strukturen. Den blå fargen viser bunn kritt, mens den gule antyder toppen av Støformasjonen. Men kan det gjøres enda flere gigantfunn innenfor TFO-området i Brentshavet? Illustrasjon: MCG

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Påstanden bil bli gjentatt i morgen tirsdag i Oslo og i Stavanger på torsdag. De som blir bedt om å kommentere den kommer fra oljeselskaper og serviceselskaper og har med seg kunnskap om kildebergarter, reservoarbergarter, letemodeller og mulige prospekter, samt masse erfaring.
    Programmet for det neste seminaret i serien Hydrocarbon Habitats gir godt håp om en interessant diskusjon om fremtiden i nord.

    Registrering.

    Stein Fanavoll fra EMGS stiller det provoserende spørmålet om det fortsatt er interessant å bore konduktive reservoarer, og Tor Åkermoen fra MCG legger fram tanker om nye prospekter på Veslemøyhøyden, til tross for at det har blitt boret to tørre brønner så langt. Geir Lunde fra Concedo forteller hvorfor Darwin var tørr, og basert på en gjennomgang av Langlitinden vil Kjell Martin Edin gi oss større innsikt i hva som er problemet med trias.
    Men ikke minst får vi anledning til å lære mer om Goliat-feltet som nettopp ble satt i produksjon.
    Les også The Barents Sea is Gas Prone.
    Professor Dag Karlsen ved Universitetet i Oslo er første foredragsholder, og han vil fortelle at oljen finnes der takbergartene har lav styrke. Hvorfor? Svaret gir han på tirsdag og torsdag.

    Basert på generelle prinsipper (Sales, 1997; Silverman, 1965; Gussow, 1954, 1968), i kombinasjon med moderne, geokjemiske undersøkelser, fastslår professor Dag Karlsen at det er et genetisk forhold mellom gass og olje i Barentshavet. Romlig/regional fordeling av olje vs. gass er likeledes predikerbar basert på de samme prinsippene. Geokjemiske undersøkelser beviser genetisk (slektskaps)forbindelse mellom olje og gass i det sentrale Barentshavet, mens det er et litt mer komplisert forhold på høydene, der «ny» gass presser på «gammel» olje (for eksempel Alta- og Johan Castberg-funnene). I henhold til Karlsen kan vi derfor forvente flere funn i så vel Hammerfestbassenget som på Loppahøyden fordi Hekkingenformasjonen er moden langs den vestlige marginen, noe som ble fremhevet av Torbjørn Throndsen i hans foredrag på Hydrocarbon Habitats-seminaret i desember. © Dag Karlsen
    Basert på generelle prinsipper (Sales, 1997; Silverman, 1965; Gussow, 1954, 1968), i kombinasjon med moderne, geokjemiske undersøkelser, fastslår professor Dag Karlsen at det er et genetisk forhold mellom gass og olje i Barentshavet. Romlig/regional fordeling av olje vs. gass er likeledes predikerbar basert på de samme prinsippene. Geokjemiske undersøkelser beviser genetisk (slektskaps)forbindelse mellom olje og gass i det sentrale Barentshavet, mens det er et litt mer komplisert forhold på høydene, der «ny» gass presser på «gammel» olje (for eksempel Alta- og Johan Castberg-funnene). I henhold til Karlsen kan vi derfor forvente flere funn i så vel Hammerfestbassenget som på Loppahøyden fordi Hekkingenformasjonen er moden langs den vestlige marginen, noe som ble fremhevet av Torbjørn Throndsen i hans foredrag på Hydrocarbon Habitats-seminaret i desember.
    © Dag Karlsen

    RELATERTE SAKER

    To nye oljefunn – minst

    august 28, 2025

    Banebryteren

    august 22, 2025

    Oljefunn slo forventningene

    august 21, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Isbreers hastighet kan avsløre kommende vulkanutbrudd 
    Sep 05, 2025

    Isbreers hastighet kan avsløre kommende vulkanutbrudd 

    Ny storsatsing i Polhavet
    Sep 03, 2025

    Ny storsatsing i Polhavet

    Sølv: Akersberget
    Sep 01, 2025

    Sølv: Akersberget

    Arktisk forskning for barn
    Aug 28, 2025

    Arktisk forskning for barn

    Et livsviktig verktøy
    Aug 26, 2025

    Et livsviktig verktøy

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.