Amerikanerne trapper opp handelskrigen med kineserne. I potten ligger store forekomster med sjeldne jordartsmetaller som verden er helt avhengig av for å gjennomføre det grønne skiftet, for ikke å snakke om nødvendigheter som smarttelefoner, fjernsyn og lyspærer. Samt militærteknologi.
Utfordringen er at Kina står for minst 70 prosent av produksjonen, og 80 prosent av amerikanernes forbruk (bloomberg.com). Nå truer landet med å bruke ressursene som en joker i det pågående, politiske spillet («China’s threat to curb rare earths is a lot of bark but might not bite»).
Mye brukt
Rare earth elements play an essential role in our national defense. The military uses night-vision goggles, precision-guided weapons, communications equipment, GPS equipment, batteries, and other defense electronics. These give the United States military an enormous advantage. Rare earth metals are key ingredients for making the very hard alloys used in armored vehicles and projectiles that shatter upon impact.
geology.com
– En faktor som bidrar til ekstra bekymring er kinesiske myndigheters trusler om å begrense eksporten av såkalte sjeldne jordarter som et ledd i handelskonflikten, skriver rente og valutastrateg Ingvild Borgen Gjerde i DNB, ifølge no.
Problemet er at mye av eksporten ikke går direkte til USA, men indirekte via prosessering i andre land, som for eksempel Japan. Det er dermed vanskelig å hindre amerikanerens tilgang helt uten å også ramme andre.
– Disse sjeldne jordartene er viktige i produksjon av høyteknologisk utstyr, og er eneste råvare hvor Kina dominerer tilbudssiden, ettersom de står for rundt 70 prosent av samlet produksjon på verdensbasis, sier Gjerde.
Gjerde opplyser at Kina – på tross av dominerende maredesdominans – kun kontrollerer 35 prosent av verdens reserver. Likevel står landet altså for minst 70 prosent av produksjonen. Det er her Norge kommer inn i bildet.
geology.com
Forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet i Telemark er Europas største, og en av dem som ligger fremst i løypa for å komme i produksjon. Men det er et lite selskap som sitter på rettighetene til den beste delen av forekomsten, og det har ikke ressurser til å utvikle den alene. Det er her Norge som selvstendig nasjon, men også som en del av det europeiske fellesskapet, for ikke å si en del av verdenssamfunnet, burde se sin besøkelsestid.
Det tar tid å utvikle en ressurs til gruve. Norge bør derfor snarest ta grep og sørge for at det blir fortgang i utviklingen av ny gruve ved Ulefoss.
Dette er for viktig til at et lite, norsk selskap skal holde på alene med et så komplisert prosjekt.
Tatt i betraktning av at Norges geologiske undesøkelse allerede har brukt åtte millioner kroner av Statens midler på et forskningsprosjekt med boring av to dype hull, bør en mulig gruve snarest utredes basert på sterke insentiver fra Staten.