Dette er en kommentar til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) Eksternrapport 2022/18 utarbeidet av Multiconsult.
I en pressemelding fra NVE uttaler regionsjef Toril Hofshagen at det er utført stabilitetsberegninger som viser at det ikke er fare for kvikkleireskred for eksisterende bebyggelse i sentrum.
geo365.no skriver denne overskriften om denne rapporten:
«Vil ikke rammes igjen – Det er ikke fare for kvikkleireskred ved eksisterende bebyggelse i Ask, slår ny rapport fast.»
Kvikkleira på Nystulia
I 2005 var Nystulia i høyeste fare-, risiko- og konsekvensgrad. Norges Geotekniske Institutt (NGI) friskmeldte utbyggingsområdet samme år og utbygging kunne settes i gang. Dette gikk som kjent galt 30. desember 2020 da det gikk et kvikkleireskred i Nystulia hvor 10 mennesker og et ufødt barn mistet livet.
I 2005 var mektigheten av kvikkleire i området godt kjent for NGI. Området nord for Nystulia (Ingelstun) ble undersøkt nøye fra ca. 1970 og det var dokumentert mye kvikkleire der. Og nord for Ingelstun, på Vestvang, hadde Statens Vegvesen funnet mye kvikkleire i 1991.
Det er svært få borehull i området B9 (Nystulia) og B10 (Viervangen) og man må ha lagt til grunn at det var så store mengder kvikkleire at man av den grunn ikke så nødvendigheten av å undersøke mer. Man måtte bare gjøre de aller strengeste tiltak, så ville det være trygt.
NGI presenterte Profil 2 i rapporten 20021504-2 av 24. juli 2003 for Gjerdrum kommune. Det er 5 meter mellom hver vannrette strek og det vil si at de har et antatt 30 meter dypt kvikkleirelag (rødt skravert felt) i det som i dag er skredgropen. Fra vestsiden mot golfbanene ligger det også et stort felt med kvikkleire selv om dette kanskje bare er 20 meter dypt. Man vet ikke hvor dypt det er til fjell.
Figurene over: Situasjonskart over borepunkter i 2005 når avgjørelsen om utbygging ble tatt. Skredkanten, kort tid etter skredet er rød linje. Borehull med lilla ring er de borehull som kan adresseres området B9 i 2005 (7 stk.) Brun strek er «profil 2» i NGI sin rapport av 20021504-2. Rødt kvadrat er påvist kvikkleire, oransje er antatt kvikkleire, gul er antatt ikke kvikkleire og grå er ikke vurderte borehull. Illustrasjon: Tore Larsen Grønås
Geostatistiker og matematiker Lars Edward Rygg Kjellesvik kritiserer Multiconsult
Multiconsult, som har laget rapporten for NVE, har også laget dokumentgrunnlaget for Gjerdrumutvalget i 2021 for å se på årsaken til skredet. Denne rapporten har geostatistiker og matematiker Lars Edward Rygg Kjellesvik kritisert og forklart hvorfor han mener at rapporten til Multiconsult ikke på noen måte kan forklare årsaken til at skredet i Gjerdrum gikk.
Kjellesviks kritikk av rapporten om årsaken til skredet står fortsatt ubesvart med unntak av en «drittpakke» tre geoteknikere fra Multiconsult sendte ut som en kronikk, hvor de angriper Kjellesviks kompetanse og firma.
Det kom ingen faglige forklaringer som rettet opp noen evt. misforståelser, eller på noen måte forsvarte argumentene Kjellesvik hadde tegnet og forklart i sin kronikk i Teknisk Ukeblad.
Multiconsult har selv vært engasjert i seks prosjekter der det ble store kvikkleireskred: Kattmarkaraset i 2009, Nord-Statland i 2014, Sørkjosen i 2015 og Tosbotn (Bekkevoldskredet) i 2016 og Granvin i 2016 og Hommelsvik (E6) i 2022.
Professor emeritus i geologi ved UiO, Johan Petter Nystuen
Jeg har fått lov til å sitere prof. emeritus i geologi ved UiO, Johan Petter Nystuen, slik:
«Det vil ikke være mulig å forklare områdeskred, eller sideveis utsklidning med dagens rådende metodikk. Det er fordi kvikkleirekollaps som fysisk fenomen, overgangen fra fast fase til fluid fase, ikke er forstått, heller ikke erkjent som den helt grunnleggende årsak til kvikkleireskred; noe som utvalget kanskje nå så smått synes å innrømme at de ikke forstår?
Men dermed blir det helt galt å skulle fortsette med dagens metodikk, slik som den er nedfelt i gjeldende kvikkleireveileder, der kvikkleireskred aldri kan skje i flatt terreng – mot all erfaring.
På bakgrunn av den gryende innrømmelse av manglende geologisk kunnskap og kompetanse innen det geotekniske fagmiljøet, virker det jo totalt meningsløst at utvalget foreslår en ytterligere forsterking av disse miljøenes monopolisering! Dette henger ikke sammen.»
Rapporten er utarbeidet, kontrollert og godkjent av tre geoteknikere fra Multiconsult og det er Norconsult som har kvalitetssikret rapporten. Det er ingen referanser til navn eller fagfelt fra Norconsult og det fremkommer av den grunn ikke at det er benyttet geologisk kompetanse under utarbeidelse av denne rapporten.
NGIs høringsinnspill (Norges Geotekniske Institutt)
I NGIs høringsinnspill til OED melder NGI om at det er store usikkerheter blant annet relatert til metodikk for vurdering av naturlig utløsning av skred.
«3.5.1 Behov for bredere utdanning
Vurdering av fare for områdestabilitet krever en sammensatt kompetanse, som i tillegg til klassisk geoteknikk inkluderer kunnskap om både geomorfologi, hydrologi, hydrogeologi, erosjonsprosesser og kvartærgeologi. Disse emnene (utenom klassisk geoteknikk) inngår i liten grad i utdanningen for geoteknikere ved NTNU i dag, med mindre slike emner velges som valgfag. NGI mener at dette er en svakhet ved utdanningssystemet, da dagens geoteknikere ikke læres opp til å se det helhetlige bildet, som er nødvendig for å kunne vurdere skredfare i kvikkleireområder. Hovedvekten i utdannelsen er i dag lagt på beregninger, og omfatter i mindre grad skredvurderinger basert på samlet bruk av et bredt kunnskapsgrunnlag fra fagområdene nevnt foran.
3.5.2 Kunnskapshull
Kunnskap om kvikkleireskred i Norge som ligger til grunn for dagens regelverk i PBL/TEK, er resultat av forskningsresultater utført over lang tid. Selv om kunnskapen om kvikkleireskred er bedre i dag enn på 1960-tallet, er det likevel langt fra tilfredsstillende på alle områder.
Faglig sett er det fortsatt noen store usikkerheter som vi ikke har svar på, og som har stor betydning for vurdering av kvikkleireskredfare. Blant annet gjelder dette temaer som naturlig utløsning av skred og mekanismer for skredutbredelse, og metodikk for vurdering av slike forhold.»
Boka «Kvikkleire – Farlige teorier» av Rune Østgård
Forfatter og advokat Rune Østgård har skrevet boken «Kvikkleire – Farlige teorier», som ble gitt ut i september 2021, avslører at kvikkleire er et enda mer dramatisk tema enn det som har vært kjent. Geoteknikerne har begynt å tvile på om de forstår hva kvikkleire er og hva skredene skyldes. Samtidig tviholder de på monopolet.
Så våkner geologene og vil ha tilbake ekspertstatusen som de mistet for 70 år siden. Mens dette pågår rammes landet av Gjerdrumskredet og jernbaneskandalen i Moss. Forfatteren innser at det bare er kunnskap som kan hjelpe oss med å velge hvilke teorier vi kan feste lit til.
Johan Petter Nystuen, professor emeritus i geologi, og Helge Hellevang, professor i geologi ved Universitetet i Oslo, støtter konklusjonene i Østgårds bok, og kaller den et grundig stykke arbeid.
I Rune Østgård sitt høringsinnspill til OED har han analysert geoteknisk metode grundig og han argumenterer godt for svakhetene i geoteknisk metode. Han kommenterer også NGIs høringsinnspill og skriver at dette neppe kan tolkes som noe annet enn en innrømmelse av at vurdering av kvikkleireskred i dag ikke gjøres på en tilstrekkelig trygg måte.
Han tar også for seg doktorgradsavhandlingen til Anders Gylland (geotekniker), som var ansvarlig for kontrollen av Eksternrapport 2022/18 hos Multiconsult og viser til at Gylland selv dokumenterer at det er en indikasjon på at det er noe galt med skråningsstabilitetsmetoden til geoteknikerne.
Jeg kan vel ikke stole på geoteknikernes konklusjoner om at det er trygt nå igjen?
Gjerdrumutvalget har avdekket manglende kunnskap hos geoteknikerne, bl.a. soneinndeling. Dette har også premissleverandøren NGI sagt at de må se på, på nytt. De mangler også forståelse av sideveis skred, slikt som i Gjerdrum. Det en bred enighet om at dette må man forske mer på.
Geostatistiker og matematiker Lars Edward Rygg Kjellesvik har forklart at rapporten Multiconsult skrev for Gjerdrumutvalget ikke kan forklare de resultater som Multiconsult presenterer i rapporten. Multiconsult har ikke ønsket å argumentere mot dette offentlig. Gjerdrumutvalget har valgt å benytte konklusjonen til tross for kritikken som kommer fra geologisk hold.
Professor emeritus Johan Petter Nystuen ved UiO sier at det ikke vil være mulig å forklare områdeskred, eller sideveis utsklidning med dagens rådende metodikk.
NGI er selv tydelige på at dagens geoteknikere ikke læres opp til å se det helhetlige bildet, som er nødvendig for å kunne vurdere skredfare i kvikkleireområder og faglig sett er det fortsatt noen store usikkerheter som de ikke har svar på, og som har stor betydning for vurdering av kvikkleireskredfare.
Forfatter og advokat Rune Østgård har skrevet en bok som enkelt forklarer hvorfor geoteknisk metode ikke kan benyttes som metode for å utrede kvikkleireskred. Han argumenterer og dokumenterer godt slik at enhver kan forstå at dette handler om komplekse 4-dimensjonale problemstillinger som krever stor tverrfaglighet og ikke minst at geologene må inn i dette arbeidet.
Til tross for dokumentert manglende kunnskap går Multiconsult «all in» og deler opp, fjerner og nedgraderer faresonene i Ask. Jeg forstår ikke hvorfor en faggruppe som geoteknikerne absolutt skal gjøre det stikk motsatte av hva man nettopp har lært?
All marin leire vil med tiden bli kvikk og all leire som har blitt kvikk vil bare bli kvikkere etter hvert som vannet vasker vekk saltet i leira. Er det da trygt å gi all makt til en vitenskap med så store mangler?
Etter skredet i Nystulia har man avdekket enda mer kvikkleire i sentrum av Ask. Det er vel ikke slik at all denne kvikkleiren har blitt borte?
Jeg jubler ikke over nyheten geoteknikerne legger på bordet og jeg forundrer meg mye over hvor lite politikerne kan ha satt seg inn i noe så viktig som dette temaet.
TORE LARSEN GRØNÅS
Gjerdrum