«Store tilstedeværende ressurser»

38 millioner tonn kobber. 45 millioner tonn sink. 2 317 tonn gull. 85 000 tonn sølv. 1 million tonn kobolt.

Dette er Oljedirektoratets forventede tilstedeværende ressurser av metaller i sulfider på norsk sokkel.

Se også forventede ressurser i manganskorper lenger ned i saken.

Oljedirektoratet slapp 27. januar sin ressursvurdering for havbunnsmineraler på norsk sokkel. Rapporten, som konkluderer med at norske farvann holder store tilstedeværende ressurser, har vært etterlengtet og kommer betimelig.

I fjor høst la Olje- og energidepartementet frem konsekvensutredningen vedrørende undersøkelse og utvinning av dyphavsmineraler. Den er for tiden ute på høring, og utredningen vil være et viktig beslutningsgrunnlag for den videre åpningsprosessen.

Det er ventet at OED vil legge frem en stortingsproposisjon senere denne våren. Det kan åpne for at Norge allerede i år eller neste år tildeler lisenser for leting.

ODs ressursvurdering er i seg selv et stort skritt fremover for den gryende havbunnsmineralindustrien, da den bekrefter at ressursene er til stede, og i et betydelig omfang – for flere av metallene tilsvarer ressursene flere år med globalt forbruk.

Det er gledelig nytt for både leteselskaper og serviceselskaper som forbereder seg på en eventuell åpning slik at de kan gjøre sine egne kartlegginger og ressursvurderinger og utvikle verdikjeder.

Oljedirektoratet har drevet mineralkartlegging i norske farvann i en årrekke. Arbeidet ble trappet opp etter at havbunnsmineralloven ble vedtatt i 2019 og da den daværende regjeringen i 2020 satte i gang åpningsprosessen.

OD bistår OED med konsekvensutredningen, og har parallelt jobbet med ressursevalueringen. I fjor tilgjengeliggjorde de store mengder data de hadde samlet inn under egne tokt og tokt i samarbeid med Universitetene i Bergen og Tromsø.

Det finnes to typer mineralforekomster på norsk sokkel – massive sulfider og manganrike skorper. Førstnevnte opptrer langs spredningsryggen (primært langs Mohns- og Knipovichryggen), mens skorpene finnes langs skråningene av undersjøiske fjell som ikke er dekket av sedimenter.

Deep Sea Minerals 2023

Med tanke på hvilke nyheter som vi kan vente oss videre i 2023, er den kommende Deep Sea Minerals 2023-konferansen svært betimelig.

Når den holdes 5. – 7. desember i år, kan åpningsprosessen tilknyttet havbunnsmineraler ha tatt et stort steg fremover med mulighet for at en lisensrunde allerede er utlyst.

Les mer om konferansen her

Prospektivt areal for manganskorper er anslått å dekke i overkant av 8 500 kvadratkilometer av utredningsområdet, med en forventningsverdi for samlede tilstedeværende ressurser på:

• 3,1 millioner tonn kobolt
• 230 000 tonn litium
• 24 millioner tonn magnesium
• 8,4 millioner tonn titan
• 1,9 millioner tonn vanadium
• 185 millioner tonn mangan
• 19 000 tonn gallium
• 73 000 tonn niob
• 15 000 tonn hafnium
• 80 000 tonn wolfram

og videre betydelige volumer av sjeldne jordartsmetaller (REE) i form av

• 56 000 tonn scandium
• 300 000 tonn yttrium
• 370 000 tonn lantan
• 1,7 millioner tonn cerium
• 100 000 tonn praseodym
• 420 000 tonn neodym
• 23 000 tonn europium
• 100 000 tonn gadolinium
• 15 000 tonn terbium
• 86 000 tonn dysprosium

Kritiske metaller

En rekke av metallene i sulfidene og skorpene spiller en viktig rolle i det grønne skiftet og overgangen fra fossil til fornybar energiproduksjon og elektrisk mobilitet. Mange av de inngår også i EUs liste over kritiske metaller, der all ny produksjon fra Norge og andre europeiske land, ønskes svært velkomment.

Geo365.no: 30 kritiske råstoffer

Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjentatte ganger påpekt at den forventede økningen i produksjonen av elbiler, batterier, solcellepaneler, vindturbiner, infrastruktur for kraftoverføring med mer, vil betydelig øke metallbehovet utover den forventede økningen som følger med befolkningsvekst og økonomisk vekst.

Dette ble blant annet poengtert i rapporten The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition. Eksempelvis forteller IEA at en elbil krever mer enn 200 kg metaller og mineraler, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossildrevet bil. Metallbehovet for grønn energiproduksjon viser det samme. Vind- og solkraft krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.

De har advart om at verdens eksisterende gruver og planlagte gruveprosjekter trolig ikke vil klare å holde tritt med etterspørselsøkningen. Dette utgjør et sterkt argument for utvinning av dyphavsmineraler som en ny og nødvendig kilde av råstoffer til det grønne skiftet.

Andre argumenter er bedre malmkvalitet (høyere gehalter som innebærer mindre avgangsmasser), mindre arealbruk (en gruveoperasjon på havbunnen kan foregå over et areal tilsvarende noen få fotballbaner) og et lavere miljøavtrykk all den tid dyphavene i mange tilfeller har et mye mer begrenset plante- og dyreliv enn hva som er tilfellet for mange gruver på land.

I geopolitisk øyemed kan dyphavsmineraler bidra til å redusere den geografiske konsentrerte produksjonen og prosesseringen som er tilfellet for flere metaller i dag, og kanskje spesielt for kobolt og sjeldne jordartsmetaller.

Krever mer detaljerte undersøkelser

Oljedirektoratet presiserer at ressursvurderingen deres ikke bekrefter at ressursene er økonomisk og teknisk utvinnbare med akseptabel grad av miljøpåvirkning. Det vil kreve videre utforskning av havbunnen og teknologiutvikling rundt utvinningsmetoder.

«Teknologiutvikling, sammen med mer og bedre data, vil forbedre forståelsen av ressurspotensialet og dermed også kvantifiseringen av usikkerheten i ressursanslagene, og gi mulighet for å flytte ressurser til mer modne ressursklasser.»

Mer spesifikt trekker Oljedirektoratet frem følgende bidrag som kan gi bedre ressursanslag: Innsamling av mer batymetriske data, leteboringer på sulfidforekomstene for å bedre forstå tykkelse og utbredelse, høyfrekvent seismikk for å avbilde utdødde sulfidforekomster dekket av sedimenter, målinger av skorpetykkelser og mer effektive metoder for prøvetaking av skorper (frem til nå har de brukt motorsag og vinkelsliper!)

Teknologiutvikling er noe norske (og internasjonale) interessenter allerede har jobbet med over flere år, både med hensyn på leting, utvinning og for å minimere miljøpåvirkning. Noen eksempler kan leses i GEO 2023 (kan bestilles her).

Når det gjelder videre utforskning, er dette noe leteselskapene klør i fingrene etter å kunne gjøre i mer detalj. De har samarbeidet med akademia og skaffet og analysert alle tilgjengelige data for å få et bedre bilde av ressursgrunnlaget.

Men lisensiert leting på detaljert skala innenfor utvalgte, prospektive områder, det må de pent vente med til Norge eventuelt om noen måneder vedtar en åpning av norsk sokkel for undersøkelser og utvinning.

Vi venter på våren.

Letemodeller

OD har definert to hovedletemodeller for hydrotermale sulfidforekomster ut fra
forekomstenes tektoniske posisjon i spredningsryggens aksedal: Aksialmodellen og
flankemodellen.

Aksialforekomstene opptrer på vulkanryggene, flankeforekomstene opptrer langs de store hovedforkastningene som utgjør flankene av aksedalen.

Beregningen av mengden sulfid i hver letemodell er gitt ved:

(Antatt tonn sulfid pr forekomst) x (Antatt antall forekomster) = Tonn sulfid i letemodell

Alternativt kan man beregne antatt tonn malm pr forekomst ved å bruke volum og
tetthet:

(Volum¹ sulfid pr forekomst) x (Tetthet sulfid pr forekomst) x (Antall forekomster) = Tonn sulfid i letemodell

For ressursvurdering av manganskorper er utredningsområdet delt inn i fire regionale
områder. Inndelingen er basert på sammenlignbare geologiske og topografiske
hovedtrekk. De regionale områdene er delt inn i subområder for å speile variasjoner i
tykkelse på skorpene.

Beregningen av mengden ressurser i hvert område er gitt ved:

(Volum¹ ressurser) x (Tetthet tørr bergart) = Tonn tørre ressurser i området

¹ Volumer beregnes ved hjelp av areal og tykkelse.

Kilde: Oljedirektoratet