Regjeringen la fram sin mineralstrategi i 2013. Meningen var at den skulle hjelpe til med å revitalisere mineralindustrien og redusere konsekvensene av den nedgangen en etter hvert vil få i olje- og gass-næringen.
Det var en liten opptur i prospekteringsaktiviteten i 2012-2013, og en rekke erfarne norske malmgeologer var sysselsatte i forskjellige prosjekter. Nå er disse sagt opp, og flere seriøse selskaper har trukket seg ut. Dette kan vi takke Nærings- og fiskeridepartementet for. Det har i aller høyeste grad bevist at det ikke er i stand til å drive næringspolitikk. Det eneste de har klart er å sørge for at Norge igjen har fått et dårlig omdømme som mineralnasjon, samt at verdifulle kompetanse har forsvunnet inn i andre bransjer.
NGUs arbeid bare en begynnelse
I 2014 har det over statsbudsjettet blitt bevilget 35 millioner kroner til mineralkartlegging av Nord- og Sør-Norge. I tillegg bruker NGU 15 millioner fra egne midler. Men vi snakker om småpenger. Det virker som om departementet tror at det bare er for NGU å gjøre en geofysisk/geokjemisk kartlegging for så å bore et hull i fjellet, og så har man et funn.
For å finne og utvikle mineralforekomster er en helt avhengig av investeringsvillige selskaper, noe som vil kreve betydelig risikokapital, og et stor antall prosjekter må undersøkes før det kan forventes å gjøre et drivverdig funn. Nå er mange av selskapene som skulle gjøre jobben borte. Dalradian Resources, Store Norske Gull og Scandinavian Resources har for eksempel alle lagt ned sin prospekteringsvirksomhet. Årsaken er hovedsakelig motstand fra reindriftsnæringen og svakheter i lovverket. Det finnes nå bare noen få aktører igjen, men de fleste har ikke nok kapital, og de har heller ingen organisasjon til å drive effektiv og målrettet prospektering.
Mangel på støtteordninger
Norge mangler støtteordningene til selskaper som har mineralprosjekter som de gjerne vil utvikle. Innovasjon Norge går normal sett ikke inn i mineralprosjekter. Det finnes ingen prospekteringsfond, og det statlige investeringsselskapet Investinor har så langt ikke investert en eneste krone i mineralselskaper. Men var det ikke meningen at Investinor skulle være statens bidrag? Jeg etterlyser også såkapitalordninger for å få i gang prosjekter. Jeg tror at dersom staten bidrar i større grad, slik som de gjørs ved leting på sokkelen, vil det utløse mer velvillighet fra private investorer.
Ingen vilje til forskning
I mineralstrategien sies det også at det skal satses på forskning og utvikling. Men foreløpig har vi ikke sett noe tegn til effektiv satsing på forskning innen mineraler (GEO 02/2012; «Et skritt nærmere målet»).
For omtrent hundre år siden hadde Norge et råstoffkontor ved Universitetet i Oslo, som skapte grunnlaget for blant annet utnyttelse av olivin- og ilmenittforekomstene på Vestlandet.
Nå er det nye muligheter, og det ligger i tiden å satse på CO2-fangst ved bruk av mineraler, satsing på alternative og lavkarbon sementteknologi, kjemisk renseteknologi av mineraler, og utnyttelse av olivinforekomster til produksjon av silika, magnesium, nikkel og jern. En vil ikke klare dette hvis en ikke etablerer et senter for anvendt mineralforskning og produktutvikling.
Kamp om arealer
Det er alvorlig at Norge markedsfører seg som en mineralnasjon og oppfordrer utenlandske selskaper til å satse i Finnmark og samiske områder. Direktoratet for mineralforvaltning, som tildeler leterettigheter, informerer ikke om at det er betydelige heftelser knyttet til slike områder. Dette har flere selskaper måtte finne ut av i etterkant, og Norge som mineralnasjon har fått en betydelig skrape i lakken. Hvis det er mulig å sikre seg leterettigheter i et område, må det også være mulig å utvinne eventuelle funn. Hvis så ikke er tilfelle, må disse områdene «lukkes», presis slik det gjøres på kontinentalsokkelen.
LASSE TELSTØ
Lasse Telstø (47) er malmgeolog fra Universitetet i Oslo (Cand.scient.) med doktorgrad fra NTNU (PhD). Han har jobbet for en rekke junior leteselskaper («junior miners») med leting og utvikling av forekomster. Han var en del av lederteamet i Norwegian Minerals Group AS som i 2012/2013 gjennomførte det mest omfattende leteprogrammet i Finnmark.