– Sokkelen skaper verdier som aldri før, innledet Oljedirektør Ingrid Sølvberg, da hun i går presenterte Oljedirektoratets «Sokkelåret 2021».
Hun begrunnet dette med høy produksjon, høy etterspørsel og høye råvarepriser som har ført til at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten er på et historisk høyt nivå. Derfor har eksportverdien aldri vært større enn i fjor. Og gass bidrar spesielt mye. Hele 70 prosent av inntektene de siste månedene av fjoråret kom fra salg av gass.
Sølvberg presiserte at næringen har jobbet godt med leting, utvikling av nye prosjekter og god drift av feltene. Noe som har gitt positive resultater, og med totalt 40 letebrønner kunne direktøren vise til 20 funn (3 i Barentshavet, 4 i Norskehavet og 13 i Nordsjøen; der 2 av funnene var i produksjonsbrønner), 8 planer om utbygging og 5 nye felt i produksjon.
All time high: 94 felt i drift
Samlet volum av fjorårets funn utgjør drøyt 500 millioner fat oljeekvivalenter (81 millioner m3 o.e.), herav 60 prosent olje og 40 prosent gass. Dette er fullt på høyde med de to foregående årene, og betydelig høyere enn snittet for årene 2013-2018. Det samlede volumet tilsvarer omtrent antatte reserver i Wisting-feltet som vurderes for utbygging, eller Johan Castberg-feltet som nå bygges ut.
Interessant nok utgjør de tre største funnene omtrent halvparten av volumene (Dvalin Nord i Norskehavet, Blasto og King i Nordsjøen). Oppsummeringen med 20 funn inkluderer det som er tekniske funn. Aker BPs Stangnestind i Barentshavet sørøst hører med til disse. Det ble påvist noe gass i brønnen (15 millioner fat o.e.), men avstanden til land og manglende infrastruktur gjør at funnet ikke er kommersielt (geo365.no: «Barentshavets siste skuffelse»).
Funnene Røver Nord, Blasto og Toppand føyer seg inn i rekken av flere funn i Fram-området vest for Troll-feltet. «Det er en tankevekker at det skjuler seg så mange forekomster og betydelige olje- og gassressurser i et område vi trodde vi kjente godt», sa Sølvberg.
«Flere funn i Troll- og Fram-området de siste par årene viser at selv modne områder kan revitaliseres ved hjelp av ny kunnskap og moderne leteteknologi. Toppand er det femte funnet i området og påviste ressurser utgjør nå opptil drøye 300 millioner fat oljeekvivalenter,» skriver Equinor i en pressemelding etter oljefunnet i Toppand på slutten av fjoråret.
– Slike funn nært eksisterende infrastruktur er kjennetegnet av høy lønnsomhet, kort tilbakebetalingstid og lave CO2-utslipp, sier Geir Sørtveit, områdedirektør for Utforskning og Produksjon Vest.
Skuffet over oljeselskapene
Oversikten fra Oljedirektoratet viser at alle fjorårets kommersielle funn er i modne områder og nær infrastruktur, og at de vil kunne knyttes opp mot eksisterende felt i årene fremover. På den måten vil også små funn skape store verdier («high value barrels»).
Men, direktøren er ikke fornøyd med at det ikke bores flere brønner i mindre kjente og mer umodne områder som ligger i god avstand fra eksisterende infrastruktur.
– Selv om sjansen for å finne noe ansees for å være mindre, så er det også her sjansen for å gjøre store funn er størst, mener hun .
Den gode nyheten er at Oljedirektoratets prognose viser at norsk olje- og gassproduksjon vil holde seg høy – ca. fire millioner o.e. per dag – de neste fem årene. Johan Sverdrup-feltet vil bidra med om lag 30-35 prosent, og det viser til fulle betydningen av store felt når det gjelder produksjonsvolumene på norsk sokkel. Det er derfor lett å forstå Oljedirektoratets mål om mer leting i umodne områder der sjansen for å gjøre gigantfunn (>500 millioner fat o.e.) er størst.
Fortsatt tro på Barentshavet
Oljedirektoratet anslår at 50 prosent (50 milliarder fat o.e.) av ressursene på norsk sokkel er produsert. Den andre halvdelen er fordelt på det vi allerede har oppdaget, men ikke produsert, og det som gjenstår å finne.
Estimatet for ikke oppdagede ressurser har nylig blitt oppdatert, og ifølge Sølvberg mener ekspertene at det bare er små endringer i forhold til tidligere anslag. I presentasjonen opererte hun derfor med at det fortsatt gjenstår å finne 24 milliarder fat o.e.
Hun unnlot å nevne at estimatene for uoppdagede ressurser er betydelig mer usikre enn for oppdagede, men ikke produserte, ressurser.
I Barentshavet er estimatet for uoppdagede ressurser nedjustert noe pga. skuffende leteresultater (geo365.no: «Fortsatt klokketro på Barentshavet»), og Sølvberg viste spesielt til Barentshavet sørøst (der ovenfor omtalte Stangnestind ble boret i fjor). For Norskehavet sier Oljedirektoratet at ressursanslaget har økt noe, mens det er tilnærmet uforandret i Nordsjøen.
Derfor er det nødvendig å fortsette å lete, men tidligere har ikke Sølvberg lagt skjul på at hun er skuffet over det lave antallet søkere i den 25. konsesjonsrunden (geo365.no: “Bare sju (!) selskaper er interessert“), og det til tross for at det den gangen var utlyst flere blokker enn i de forrige lisensrundene (totalt 136, 11 i Norskehavet og 125 i Barentshavet). Til sammenligning ble det tildelt andeler til 30 selskaper i TFO 2020 (geo365.no: «Fortsatt stor interesse for norsk sokkel«).
Halvparten er ikke halvparten
Ifølge Oljedirektoratet gjenstår det å finne 24 milliarder fat o.e. Og det er dette tallet som «markedsføres» når det sies at vi har produsert 50 milliarder fat og det gjenstår å 50 milliarder fat. Men tallene bak tallene viser også at 14 av disse 24 milliardene med oljeekvivalenter ligger i uåpnede områder. Det gjenstår bare å finne 10 milliarder i åpnede områder. Realismen i at Norges skal begynne å lete etter og senere produsere olje fra for eksempel Barentshavet nordøst – med dagens politiske regime – må vel sies å være ganske lav. Vi vet jo hvordan det gikk med letingen utenfor Lofoten-Vesterålen. Det hadde derfor vært bedre å kalle en spade en spade.
Leting helt avgjørende
Sølvberg påpekte at vi har nok olje og gass på norsk sokkel til å produsere i flere tiår fremover. Men hvor stort produksjonsfallet vil bli, avhenger av hvor mange og store funn som blir gjort, og dette er igjen avhengig av hvordan politikerne former fremtiden til olje- og gassindustrien.
– Vi forventer en stabil høy produksjon frem mot 2030, men etter det så viser dagens planer at produksjonen vil avta. Hvor raskt den vil avta, avhenger blant annet av leteaktiviteten og hvor mye olje og gass selskapene finner, sa Sølvberg.
– Vi har prognoser som viser at produksjonen i 2040 vil ligge mellom 30 og 45 prosent under dagens nivå, hvis produksjonen fra fremtidig leting blir lik den produksjonen vi forventer fra funn gjort de siste ti årene. Men uten leting og nye funn, så kan produksjonen falle opp mot 70 prosent i forhold til i dag.
Da trenger vi at noen oljeselskaper satser i umodne områder, og det er kanskje bare et spørsmål om tid før noen foreslår et skatteincentiv for leting i områder med spesielt stor risiko.
Norsk sokkels framtid handler imidlertid ikke bare om geologiske ressurser. Den politiske diskusjonen som kulminerte før stortingsvalget i fjor høst, omhandlet to svært omstridte forslag. For det første, om politikerne skal sette en sluttdato for olje- og gassproduksjonen, lenge før feltene er tomme, og for det andre, om letevirksomheten skal opphøre, mens vi fortsatt gjør mange og lønnsomme funn.
Nå har Oljedirektoratet med sine analyser fortalt oss med rene ord (tall) hva vi kan forvente om vi slutter med leting.
Alle figurene i presentasjonen ligger her.
PS
En serie miniforedrag
Diskusjonen i etterkant av Ingrid Sølvbergs presentasjon ble markedsført som «en samtale mellom Sølvberg og noen andre representanter, som går i dybden på det som er blitt presentert og andre relevante tema». Sant nok, men dette var en tapt mulighet til å skape en livlig diskusjon om norsk sokkels fremtid, gitt alle de usikkerhetsmomentene industrien lever med. Men det hadde krevd at panelet hadde blitt supplert med eksperter utenfra, og en moderator som hadde vært mer provoserende. Vi opplevde det motsatte. Alle spørsmål og svar var nøye innstudert på forhånd og ble lest opp fra manus.