Det er et økende behov for geologiske ressurser til blant annet produksjon av høyteknologiske produkter, elektronikk og fornybar energi, og det er heldigvis stor pågang av søkere til tekniske geofag ved NTNU.
– Dette er fremdeles et svært populært studie hos oss, med nesten 600 søkere på 36 studieplasser (2020 og 2021), sier Jon Are Nilsen, kommunikasjonsrådgiver, Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. I løpet av studietiden skal studentene lære om utvinning og prosessering av råstoffer som samfunnet er helt avhengig av for å få til det grønne skiftet.

Les på GEO365: Bred og innholdsrik ekskursjon
Tekniske geofag består av geologi, ingeniørfag og datateknologi. Man lærer blant annet å forutsi og forhindre skred og ras, å bygge sikre tunneler og fjellanlegg, og forvaltning og utvinning av mineralressurser. Hvordan skade på miljøet og forurensing kan unngås er en viktig del av studiet.
– Studentene har de første ukene deltatt på teknostart hvor de blant annet har vært med på ingeniørgeologisk byvandring. Her fikk de sett noe av Trondheims rike historie med Olavskilden og Nidarosdomen fra et geologisk perspektiv, forteller Nilsen.
Verdenseliten kommer til Bergen. For alle som er interessert i å lære mer om de mulighetene og utfordringene som leting og produksjon av dyphavsmineraler gir, vil vestlandshovedstaden være det naturlige reisemålet i oktober.
Stor faglig bredde
Tekniske geofag ved NTNU kombinerer ingeniørfag med geofag for å løse geologirelaterte problemstillinger. Ifølge NTNU har studiet stor faglig bredde og dybde, og studentene skal lære om geologi, mineralogi, geofysikk, matematikk, datateknologi, kjemi, mineralproduksjon, mineralressursforvaltning, grunnvann, løsmasser, skred, bergmekanikk og stabilitet av tunneler, bergrom og fjellskråninger.

Etter de to første årene må man velge mellom studieretningene “mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi” eller “ingeniør- og miljøgeologi”. Her skal studentene lære digitale verktøy som brukes i arbeidslivet til å for eksempel kartlegge undergrunnen, generere 3D-modeller av undergrunnsinstallasjoner og gjennomføre målinger, analyser og tolkninger for å forstå prosess, berggrunnen og løsmassene på land og under havbunnen.
Se videopresentasjon av studiet her.