– Om finansieringen kommer på plass, kan det første spadetaket tas veldig raskt, og den første konsentratlasten kan sendes ut omtrent på denne tiden neste år, sa Thomas Bækø, driftsdirektør for Sydvaranger under en debatt på Arendalsuka.
Spørsmål om råvaresikkerhet, beredskap og aktivitet i nordområdene sto sentralt da Grangex inviterte til debatt om Sydvaranger gruve under Arendalsuka.
Grangex har de seneste årene arbeidet for en gjenoppstart av jernmalmgruva i Finnmark, og i fjor høst la det svenske selskapet frem mulighetsstudien som bekrefter at prosjektet er teknisk og økonomisk drivverdig. Gruva kan levere et konsentrat med et jerninnhold på over 70 prosent, langt over verdensgjennomsnittet, noe som muliggjør produksjon av utslippsfritt stål.
Det er kun finansieringen som gjenstår. Første fase av utbyggingen er beregnet å koste rundt 1,8 milliarder kroner, mens totalinvesteringen ligger på ca. 3,9 milliarder kroner.
Vil ha staten inn
Adm.dir. Christer Lindqvist understreket at Grangex i prinsippet kan skaffe nødvendig kapital uten statlig deltakelse, men mener staten bør gå inn på eiersiden av strategiske grunner.
– Vi kan nok finansiere dette uten staten. Men vi ønsker et partnerskap som sikrer langsiktige eiere med de samme interessene som Norge.
Han viste til Sydvarangers beliggenhet i Øst-Finnmark og betydningen av et robust sivilsamfunn i grenseområdet mot Russland.
– Beliggenheten i Øst-Finnmark gjør dette til en økonomisk motor for et robust og langsiktig samfunn. Befolkningsvekst er utrolig viktig i et totalforsvarsperspektiv.
Lindqvist mener statlig eierskap vil bidra til å sikre nasjonal innflytelse over en ressurs som selskapet anser som strategisk viktig.
– Om 10 eller 20 år kan det være andre eiere av Sydvaranger. Med staten som medeier får man en kontroll som varer over tid.
Statsekretær Vegard Vennesland (Ap) ga uttrykk for at regjeringen ser positivt på prosjektet, men ville ikke signalisere statlig eierskap.
På spørsmål om staten bør investere direkte, viste han til virkemiddelapparatet og eksisterende støtteordninger, som Innovasjon Norge og Eksfin.
Mener dagens ordninger ikke fungerer
Flere av debattantene delte oppfatningen om at dagens kapitaltilgang er for svak for mineralnæringen.
– En stor utfordring for dette prosjektet, som for mange andre mineralprosjekter, er at bankene ikke gir denne typen lån. Det er et marked som ikke fungerer, sa Jeanett Iren Moen i Norsk Industri.
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad fulgte opp:
– Private banker definerer ofte gruvedrift som miljøskadelig virksomhet og vil ikke ha slike prosjekter på rullebladet. Samtidig er disse råvarene nødvendige for det grønne skiftet og forsvarsindustrien, sa han.
Også regjeringen erkjenner at kapitaltilgang er en utfordring. Vennesland viste til at et statlig mineralselskap eller mineralfond er blant tiltakene som skal vurderes som en del av arbeidet med å styrke virkemiddelapparatet for mineralnæringen.
Kobles til beredskap og råvaresikkerhet
Tilgang på strategiske råvarer er blitt et stadig viktigere spørsmål for europeisk industri og beredskap. I den sammenhengen ble også Sydvaranger løftet frem som et prosjekt med betydning langt utover Finnmark, ikke minst fordi malmkvaliteten er i toppsjiktet.
– Kina kontrollerer nesten 90 prosent av videreforedlingen av kritiske metaller, og de har vist at de bruker det til å presse andre land, sa Bjørnstad.
Stål er en grunnleggende innsatsfaktor i mange verdikjeder, ikke minst for forsvarsindustrien, og flere av deltakerne pekte på behovet for å styrke europeiske verdikjeder og redusere avhengigheten av leverandører utenfor Europa og NATO.
Fra salen beskrev næringslivsleder og Sydvaranger-veteran Felix Tschudi en gjenoppstart av gruva som en «no-brainer» i et beredskapsperspektiv.
– Etter at Finland og Sverige ble medlemmer av NATO, er det viktigere enn noen gang å styrke beredskapen i nord. Da trenger vi også sivile arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Hvis noe bidrar til beredskap i grenseområdet mot Russland, så er det dette prosjektet, sa Tschudi, som viste til at gruva kan skape rundt 450 direkte arbeidsplasser.
Klar til oppstart
Ifølge Bækø er Sydvaranger blant de mest modne mineralprosjektene i Norge.
Den tidligere jernmalmgruva har eksisterende infrastruktur, jernbane, havn og prosessanlegg på plass, i tillegg til nødvendige tillatelser og ingen arealkonflikter. Det gjør at produksjonen kan komme i gang langt raskere enn ved et nytt gruveprosjekt.
Selskapet har også inngått avtaler med sentrale leverandører og entreprenører, og interessen for jobbene er allerede stor.
– Mer enn 700 personer har registrert seg i rekrutteringsportalen før vi i det hele tatt har tatt den endelige investeringsbeslutningen, sa han.
Budskapet fra Grangex var tydelig: Prosjektet skal realiseres.
– Vi fortsetter uansett hva staten bestemmer seg for. Til slutt finner vi finansieringen. Men vi mener staten bør være med, fordi dette er et prosjekt av nasjonal interesse, sa Lindqvist.
Det gjenstår nå kun én milepæl for Grangex og Sydvaranger før utbygging kan starte – en investeringsbeslutning og medfølgende finansiering. Med en positiv investeringsbeslutning kan gruva bli Norges neste i drift, og bidra til beredskap og arbeidsplasser i nord, grønn omstilling og styrke europeiske verdikjeder.