Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Tallene i vannskorpen
    Geoforskning

    Tallene i vannskorpen

    Av Ronny Setsåseptember 24, 2021
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    29 steder langs norskekysten vil du kunne se «1839» hogget inn i stein i vannskorpen. Det var året et langsiktig prosjekt ble startet for å undersøke hvorvidt havnivået endrer seg over tid.  
    1839-merket ved Varnes fyr. Foto: Trond Kristensen

    1839-merket ved Varnes fyr. Foto: Trond Kristensen

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    På bildet over kan du skimte tallet 1839 hogget inn i steinen nær vannskorpa.  Dette bildet er tatt ved Varnes fyr i Farsund kommune i Agder.

    Det finnes 29 slike kulturminner langs norskekysten og de er landhevingsmerker. Tallet representerer året de ble hugget inn i steinen.

    Det var Kanal-, Fyr- og Havneinspektør C. J. Schive som i 1839 foreslo og tok initiativet til å hogge merker i fjellet en rekke steder langs norskekysten for å undersøke om havnivået endret seg.

    Måtte flytte by

    Bjørn Geirr Harsson, tidligere ansatt i Kartverket, skriver i artikkelen «Landets hevning i forhold til havet – historisk tilbakeblikk» at folk opp gjennom historien har vært opptatt av havnivåendringer.

    Det er spesielt befolkningen langs Østersjøen og i Bottenviken som har undret seg – og merket godt – havnivåendringene.

    Harsson viser til en tekst fra 1491 som beskriver at lokalbefolkningen uroet seg over at havet trakk seg tilbake. I en annen berettelse lærer vi at dronning Christina i 1648 besluttet å flytte byen Luleå på grunn av at avstanden til sjøen var blitt så stor i løpet av de 300 årene byen hadde eksistert.

    I dag vet vi at det egentlig ikke er havet som trekker seg tilbake, men landet som hever seg. Landhevingen i Skandinavia er størst i Bottenviken.

    Mye landheving gjenstår

    Årsaken til landhevingen er at innlandsisen som lå over vår del av verden under de siste istidene presset landmassene ned. Etter at isen smeltet for drøyt 10 000 år siden, har landet hevet seg som følge av en såkalt isostatisk respons. Isen lå tykkest over Bottenviken.

    Willy Fjeldskaar har skrevet om dagens landheving i Skandinavia og hvor mye som «gjenstår». Det er målt at landhevingen i Bottenviken er opptil 10 millimeter per år, noe som tilsvarer godt merkbare 1 meter per århundre. I for eksempel Oslo er landhevingen noe mindre, ca. 3 millimeter per år.

    LES OGSÅ: Hvordan vil gjenstående landheving påvirke landskapet?

    Høyvannstreken ved 1839-merket i Bergen, fotografert i 1939. Foto: Jacob Schive, C. J. Schives barnebarn

    Landheving lansert som teori

    Da landhevingsmerkene ble hugget inn i berget langs norskekysten i 1839, var ikke landheving en etablert sannhet. Initiativtaker Schive kan likevel ha mistenkt landhevning som en forklaring på hvorfor havnivået langs kysten tilsynelatende var i endring.

    Ifølge Harsson fant den første publikasjonen rundt landheving sted allerede i 1765. Den finsk-svenske geodeten Carl Peter Hällström publiserte i 1823 en tabell over endringene i havnivået rundt Bottenviken, og konkluderte med at landheving var den sannsynlige årsaken, og ikke havnivåsenkning.

    Konklusjonen ble trukket basert på observasjoner av at havnivåendringene var størst i nord, og mindre i sør.

    Året før 1839-merkene ble hogget inn i fjellet, presenterte Baltazar M. Keilhau material som støttet teorien om landheving. Noen år tidligere hadde Jens Esmark, Norges første professor i geologi, fremsatt teorien om at hele Fennoskandia hadde vært dekket av is.

    Landhevingsmerkene

    De 29 merkene strekker seg langs store deler av Norges kyst fra Halden til Villa fyr i Flatanger i Trøndelag. I de områdene tidevannet varierte lite, ble det hugget inn ett horisontalt merke. Der tidevannet varierte mer, ble det hugget inn ett merke for lavvann, og ett for høyvann.

    Vannstanden ved merkene ble undersøkt på nytt i 1865, 1890, 1939 og i 1976. Til tross for noen feilkilder som feilmarginer og meteorologiske forhold, viser målingene er klar trend over tid.

    Som ventet er det en klar landheving i for eksempel Oslofjorden, mens områdene lenger sør og vest har nærmest uendrede havnivåer (ingen/liten landheving).

    Les mer om historien i artikkelen Landets hevning i forhold til havet – historisk tilbakeblikk

    Denne artikkelen er tidligere publisert på Geoforskning.no

    RELATERTE SAKER

    Vår første geofysiker

    juli 5, 2024

    Livsfarlig sørpe

    juni 20, 2023

    Strandflaten ble dannet i kvartær

    januar 24, 2023
    Vis 1 kommentar(er)

    1 kommentar

    1. Arne Høyland on mai 22, 2024 15:56

      Hei
      Er det mogleg å få vita kor stor lanheviga har vore sidan 1200 talet på garden Flolid i Gulen og Eikangervåg i Aler

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Den hemmelige historien om den gamle jorden
    May 28, 2025

    Den hemmelige historien om den gamle jorden

    Skjelv følt i Longyearbyen
    May 26, 2025

    Skjelv følt i Longyearbyen

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration
    May 23, 2025

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration

    Advarer om vårflom
    May 21, 2025

    Advarer om vårflom

    Elektrisitet kan bekjempe kysterosjon 
    May 20, 2025

    Elektrisitet kan bekjempe kysterosjon 

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.