«I debatten etter Gjerdrumskredet har det i ulike media blitt satt fram påstander om at det er uenighet mellom geologer og geoteknikere knyttet til vurdering av kvikkleireproblemer.»
Dette skriver leder for Norsk Geoteknisk Forening (NGF/ngf.no) Trude Ørbech og leder for Norsk Geologisk Forening (NGF/geologi.no) Øystein Nordgulen i kronikken Felles fagfelt med felles mål – et sikkert samfunn.
Underlig nok har de to ingen referanser til hvilke medier og hvilke personer som sier dette. Det skulle vært interessant å vite hvem som står bak disse angivelige påstandene, og hvordan de ordlegger seg. Det er bare å legge ut lenkene slik at alle som ønsker kan få ta del i hva uenigheten består i.
Trenger oppklaring
Videre heter det at … «Foreningene, gjennom sine medlemmer, kjenner seg ikke igjen i påstandene om stor uenighet mellom geologer og geoteknikere».
Mulig det, men er nå – for det første – lederne i de to foreningene så helt sikre på at medlemmene ikke kjenner seg igjen? Har de foretatt noen undersøkelser som tilsier at dette er riktig? Og – for det andre – hvor mange av medlemmene har tatt stilling til problemstillingen? For Norsk Geologisk Forening tror jeg det er riktig å si at de færreste i det hele tatt har reflektert over at det er uenighet mellom geoteknikere og geologer når det gjelder forståelsen av kvikkleireskred. Ganske enkelt fordi kvikkleire er noe de færreste geologer jobber med.
De to lederne underskriver med sine egne navn, men har ingen referanser til at meningene er forankret for eksempel i de to foreningenes styrer.
En oppklaring er velkommen!
Rollefordelingen
To lange avsnitt i kronikken tar for seg hva geologens og geoteknikerens oppgaver er når det gjelder løsmasse- og kvikkleirekartlegging.
Geologens rolle – forstår vi – er kartlegging i 3 dimensjoner. NOU-rapporten fra Gjerdrum-utvalget (På trygg grunn) mener imidlertid at kartleggingen av løsmasser og kvikkleire fram til nå har vært alt for dårlig, og skriver at det det bør være «en langsiktig ambisjon å utvikle en ny generasjon kvikkleirekart som med langt større presisjon enn i dag avgrenser fareområdene og hvor stor faren er i disse områdene».
Sagt med andre ord: Samfunnet har ikke tatt kvikkleirefaren på alvor, og geologi- og geoteknikkmiljøene har sviktet i å informere om at de ikke har vært flinke nok.
Geoteknikerens rolle – slik det uttrykkes i kronikken – er å gjøre «stedspesifikke, supplerende grunnundersøkelser» som «input for geotekniske beregninger av alt fra fundamentering av bygg og konstruksjoner, både på land og offshore, til stabilitet av naturlige skråninger».
NOU-rapporten kritiserte geoteknikkmiljøets forståelse av «stedsspesifikke undersøkelser» gjennom å påpeke at «skred kan krysse faresonegrenser, og at vurdering av skredsikkerhet ikke må begrenses av planområdet, men dekke skred som gjennom sine potensielle løsne- og utløpsområder kan ramme tiltaket». Det var nettopp en helhetlig, regional tenkning som manglet i forkant av Gjerdrum-skredet.
Favoriserer ikke mangfold
Kronikken fremhever at det er en todeling av arbeidet med kvikkleire. Mens geologene gjennom de offentlige institusjonene NVE og NGU tar for seg den regionale forståelsen (generell kartlegging), er det geoteknikerne gjennom private firmaer som gjør detaljerte undersøkelser som leder fram til eventuelle byggetillatelser.
Denne arbeidsfordelingen er parallell med hvordan letingen etter olje, gass og mineraler foregår. Oljedirektoratet og Norges geologiske undersøkelser gjør regionale undersøkelser basert på statlig midler, og legger på den måten til rette for at private firmaer (oljeselskapene, gruveselskapene) gjør detaljerte undersøkelser og investerer i leting etter nye forekomster gjennom bruk av serviceselskaper med spesialkompetanse i for eksempel geofysikk og boreteknologi.
Den store forskjellen mellom miljøene er at det geotekniske miljøet sammenligningsvis er svært lite og langt på vei preges av svært få aktører. Mens det internasjonale innslaget for leting og produksjon av olje, gass og mineraler er betydelig, er det nærmeste fraværende når det gjelder forståelse av kvikkleire. Forklaringen er at kvikkleire kun finnes i et fåtall land. Mangfoldet er altså ikke utbredt når det gjelder forståelse av kvikkleireskred.
Vil samarbeide
I kronikken kan vi også lese at de to miljøene ser et potensial «for å bedre samarbeide mellom fagene og jobber kontinuerlig med tilrettelegging for faglig utvikling og utvekslingen av kunnskaper og erfaringer».
Det skulle være interessant å lære om hva som ligger i denne uttalelsen. Vi forventer en avklaring fra kronikkforfatterne.
Med denne bakgrunnen er det synd at (geologene og) geoteknikerne ikke er i stand til å opplyse allmennheten om de utfordringene bransjen står overfor. Dette har jeg skrevet mer om i denne ytringen: Bransjen mangler et kommunikasjonsforum. Vi snakker tross alt om et fag som har betydning for samfunnssikkerhet, og hvor «vanlige folk» derfor har rett til god informasjon.