Denne saken ble først publisert i GEO 2023 (kan bestilles her). De dataene som Oljedirektoratet har samlet inn i 2022 og 2023 vil bli presentert under konferansen NEXT 2023 i Bergen.
– Dataene vi nå samler inn for vindkraftindustrien vil kunne bli skikkelige godbiter for kvartærgeologene, fremholder Lars Jensen, geofysiker i Oljedirektoratet.
For på tross av at oljeselskapene har boret tusenvis av brønner på norsk sokkel, og gjerne deler data med forskere, har de aldri fokus på lagene rett under havbunnen.
– For det første har de seismiske dataene som brukes i prospektkartlegging dårlig oppløsning i de grunne lagene, og for det andre blir det aldri tatt prøver før boret har nådd flere hundre meter ned. Resultatet er at vi vet svært lite om de aller yngste sedimentene avsatt på norsk sokkel, forklarer Jensen.
Så selv om det finnes spredte data fra detaljerte undersøkelser, som for eksempel over Troll-feltet, der bergensforskere har studert den kvartære avsetningshistorien i Norskerenna (Norwegian Journal of Geology, 1995), er det nærliggende å tro at kvartærgeologene vil finne svært mye spennende og bidra til økt geologisk kunnskap om både prosesser og den holocene/pleistocene historien når de får gravd seg ned i dataene, den dagen de blir frigitt.
NEXT 2023
How do we ensure safe and efficient conditions for offshore wind? Lars Jensen at Norwegian Petroleum Directorate is presenting data from their seafloor and subseafloor geophysical surveys conducted during the summers 2022 and 2023 in a talk at NEXT – New Energy X Subsurface in Bergen.
24. – 26. oktober 2023
Kompleks undergrunn
Mens oljeselskapene kartlegger prospekter, funn og felt flere tusen meter under havbunnen, er vindkraftselskapene kun interessert i de øverste 100-200 meterne. Det er i disse bløte sedimentlagene at turbinene skal settes ned eller forankres, så det er om disse det er nødvendig å ha god kunnskap om de geologiske og geotekniske egenskapene.
– Vi må forstå dette i lys av at bunnforholdene på norsk sokkel er spesielt krevende fordi området en rekke ganger opp gjennom kvartær har vært nediset, konstaterer Jensen.
Forklaringen er at is og smeltevann har avsatt store mengder med usorterte sedimenter, samt at prosesser på bunnen har omfordelt sedimentene i etterkant. Det betyr igjen at bunnforholdene for fundamentering vil være forskjellige fra sted til sted, og at det derfor er nødvendig å undersøke i detalj hver enkelt posisjon hvor det er aktuelt å sette opp vindturbiner.
NVE har med denne bakgrunnen påpekt at det koster mer å bygge bunnfast havvind i Norge enn det som er gjennomsnittskostnaden for de områdene hvor det bygges bunnfast havvind i Europa.
– De geologiske utfordringene er omfattende og inkluderer grunn gass, store steinblokker som falt ned på havbunnen da isen smeltet, mulige kanaler, synkehull, utglidninger, forkastninger, samt myke og svake avsetninger som strekker seg nedover i dypet.
Mange datasett
Oljedirektoratet har ansvar for innsamling av data i de aller grunneste lagene for å finne de best egnede stedene å sette ned vindturbiner, og Jensen er for tiden sterkt involvert i disse forundersøkelsene som gjøres på oppdrag fra Olje- og energidepartementet i forbindelse med at regjeringen vil utlyse konsesjoner i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– Vi startet på bar bakke og henvendte oss derfor umiddelbart til eksperter i både Danmark og Nederland. Der har de som kjent kommet mye lenger i utbyggingen av vindkraft til havs og vet hva som kreves av kunnskap om grunnforholdene og hvordan man skal finne ut av dem. Samtidig har vi selvsagt også vært i tett kontakt med leverandører av geofysiske tjenester så vel som Statnett.
Arbeidet med å kartlegge bunnforholdene kom i gang allerede sent sist sommer da Fugro påbegynte undersøkelser i den østlige delen av Sørlige Nordsjø II. I forkant hadde regjeringen bevilget 65 millioner kroner til kartlegging av havbunnen i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, der hensikten er å finne områder som egner seg for plassering av vindkraftverk, for på den måten å spare både tid og kostnader for realisering av kraftverk til havs.
– Vi har definert sju forskjellige målinger som vil være nødvendige: MBES (multibeam ekkolodd) leverer tre nøkkeldatasett: Batymetri, Akustisk Backscatter og vannkolonnedata. I tillegg samler vi inn følgende datasett: 2D høyoppløselig seismikk, grunnpenetrerende ekkolodd (SBP), sidesøkende sonar (SSS) data, samt magnetometerdata, opplyser Jensen.
Vannkolonnedata kan brukes til å utforske det marine miljøet mellom havoverflaten og havbunnen, og kan inkludere gassbobler, biologi, fiskestimer og fysiske prosesser i havet.
– Samlet sett vil dette gjøre det mulig for oss å foreta en tidlig tolkning/evaluering som operatøren på et senere tidspunkt vil gjøre i større detalj. På et senere tidspunkt vil det også bli aktuelt med prøveinnsamling av bunnsedimenter og gjøre geotekniske undersøkelser, forteller Lars Jensen.
I 2023 vil undersøkelsene som OD startet opp på i 2022 fortsette med plan om å dekke hele Sørlige Nordsjø II samt Utsira Nord.
Sørlige Nordsjø II
Lisensområdet Sørlige Nordsjø II ligger mellom Lille og Store Fiskebank på grensen til dansk sokkel og har mye vind. Området er totalt 2591 km2, og med 60 meter vanndyp i snitt er det mulig med bunnfaste vindturbiner. Den norske regjeringen har bestemt at utviklingen av Sørlige Nordsjø II skal deles opp i to faser på 1500 MW hver. Den første fasen skal sende kraften til det norske fastlandet og vil bli utlyst i løpet av første kvartal i år, med tildeling sommeren 2023. En studie gjennomført av Sweco på oppdrag for Energi Norge viser at vindturbinene kan være i drift i 2032 hvis det blir tildelt konsesjoner i 2023.
Fredag 2. juni ble det klart at regjeringen vil bidra med 23 milliarder kroner i statsstøtte til havvindprosjektet, opp fra en tidligere ramme på 15 milliarder kroner. NVE har anslått at utbyggingen totalt vil koste rundt 40 milliarder kroner.