Bakgrunnen er denne: Professor emeritus Yngve Kristoffersen er på tokt i Polhavet får å skaffe mer geologisk kunnskap om Yermakplatået nord for Svalbard (geo365.no: «Med Plan B i Polhavet»).
Klassekampen skrev 28. juli en saklig og informativ artikkel om «Fram 2020», signert Ole Magnus Rapp, der undertittelen med få ord meddelte hva det i all hovedsak dreide seg om: «Forskere samler inn nye data fra et isflak nord for iskanten».
Artikkelen forteller ellers i korte trekk om fremdrift, redegjør for ekspedisjonsmedlemmene (og fremhever Kristoffersens tidligere meritter), beskriver fartøyet og trekker frem ekspedisjonens vitenskapelige formål («Deler av Yermak-platået nordvest for Svalbard er hovedmål for ekspedisjonen, og Kristoffersen har lenge ønsket å komme inn i området. Her er det uutforsket bunn, som også kan gi svar på hvorfor geologien lengre sør er slik den er»). Vi får også vite at «et internasjonalt geologimiljø har forventninger, siden det ikke finnes data fra før».
I artikkelen lærer vi videre at ekspedisjonen er finansiert av Lundin, Oljedirektoratet og Axxis Geosolutions (AGS), samt at Kristoffersens konsept med å bruke en luftputebåt i stedet for isbryter gir svært rimelig utforskning: «Vår ekspedisjon koster totalt sett mindre enn å flytte det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» fra Bergen til iskanten».
Alt i alt en saklig artikkel som gir leserne et godt inntrykk av Kristoffersens polhavprosjekt.
Likevel går Kristoffersen fullstendig av hengslene i en e-post han har sendt ca. 60 personer i sitt kontaktnett. Han kaller artikkelen «en insinuasjon», basert på tittelen «Til bunns for olja», og karakteriserer den som «det definitive lavmål i forskningsformidling i min 40-årige polare forskerkarriere», og legger til «Er det virkelig så enkelt for medias populistiske selvutnevnte «besser-wissere» å karakterisere en forskers integritet?».
For oss som har lest hele artikkelen, og ikke bare tittelen (!), er det vanskelig å se hvor han tar disse karakteristikkene fra.
Kristoffersen benytter også anledningen til selvforherligelse, der han skriver at «For meg er det nysgjerrighet som er drivkraften, og for å få ting til i Polhavet bruker vi alternativ logistikk,» og «at for meg er vitenskapelig nysgjerrighet oppskriften på et meningsfylt liv».
Så kommer denne kraftsalven «At journalisten med religiøs forutinntatthet blander olje inn i dette, reflekterer tragisk kunnskapsløshet og overskriftene viser redaksjonelle tvangstanker hos Klassekampen som minner om det man finner hos religiøse sekter.»
Men han gir seg ikke med det: «Klassekampens karakteristikk er en grov insinuasjon og fremstår som et frontalangrep på min forskningsetikk – det sårer meg dypt. Avisens vinkling av saken viser populistiske tvangstanker fjernt fra intellektuell hederlighet og en avis som definitivt ikke holder mål for nøktern formidling av geoforskning til det norske folk?»
Alt pga. en tittel som viser til at ekspedisjonen er finansiert av «oljepenger», dvs. et oljeselskap, et oljeserviceselskap og et forvaltningsorgan. Og de som følger litt med i politikk og oljeleting, vet at det vil bli svært lenge til (om i det hele tatt!) oljeindustrien beveger seg nord for Svalbard. De har altså ikke støttet prosjektet i håp om kortsiktig gevinst i håp om å finne nye olje- og gassressurser basert på Kristoffersens forskning.
– Jeg har fulgt og skrevet om Yngve Kristoffersen og hans forskning i snart 20 år, og derfor synes jeg det er merkelig at han skyter med kanon mot den journalisten/det medium som stort sett er alene om å bry seg om hva han driver med, sier Ole Magnus Rapp til geo365.no.
I et brev til Kristoffersen skriver nyhetssjefen i Klassekampen, Simen Tallaksen, at «Vi finner det derfor merkelig at du som prosjektleder velger å skyte ned det eneste mediet som omtaler forskningen din.»
Yngve Kristoffersen har ikke videresendt Tallaksens svar til sine e-postkontakter.
Det er nærliggende å spørre hvorfor Kristoffersen ikke reagerer på den fullstendig manglende interessen fra det øvrige Medie-Norge. Meg bekjent er det ingen andre aviser som har tatt seg bryet å skrive om det som for tiden er Norges mest spennende, modige og spektakulære forskningsprosjekt.
Kanskje burde Kristoffersen heller rette kanonen mot UiBs medieavdeling. De har så definitivt ikke gjort jobben sin med å fortelle verden om forskningen langt nord. Og hva med informasjonsavdelingene i Oljedirektoratet og Lundin, har de sovet i timen, eller har de rett og slett ikke lyktes i å nå frem til media med dette banebrytende forskningsprosjektet?
Kristoffersen ber «Klassekampens journalist og redaksjon gå en tur i fjellet med Lars Monsen for å klarne hodet og forbedre selvinnsikten».
Tja, kanskje den krenkete professoren bør slå følge?
HALFDAN CARSTENS
2 kommentarer
Her ser man et godt eksempel på hvorfor det lønner seg å vente med å klikke på send etter å ha skrevet en e-post sinne og irritasjon. Klassekampen har faktisk oftere en man skulle tru gode informative artikler andre medier hopper av forskjellige grunner.
Vdr revisjon av vitenskapelige artikler er alltid spørsmålet: «Dekker tittelen innholdet i artikkelen?»
Er det tilfellet her? På oss på utsiden virker tittelen som «Helt på Jorde». Burde ikke passert «revisjon».
Hva var egentlig meningen med tittelen annet enn et «artig innfall» ??? Enda mer venstreprovokasjon?
For folk som sliter med feltarbeid under ekstreme forhold, ødelagt utstyr og vær og vind er det rimelig opplagt at «Til Buns» ikke er en direkte festlig tittel.
Mange i miljøet er også slitne av venstresidens evige hakking på olje og kapital – selv om de samme lever av kapital – og som borgere i Norge har opplevd tidenes oppgangstid – en tid Bjørneboe advarte om at Nordmennene ikke ville kunne hanske. For meg er det ikke rart at mange – på en dårlig dag – kan bli oppgitt over journalistvinklinger og «klikk-baits». Redaktøren fikk «bitt» og må tåle reaksjonen.
Mange som aldri opparbeider data eller sliter med feltarbeid eller lab-arbeid er ikke klar over frustrasjoner i dette. I perioder går ikke alltid ting etter planen – man kan bli sliten og ta vel hårdt i.
En eventuell «utblåsning» er heller ikke farlig – altfor lite av det i Norske medier.