Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » «Tørr» brønn ble oljefelt
    Olje og gass

    «Tørr» brønn ble oljefelt

    Av Halfdan Carstensjuli 4, 2014
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det kan betale seg godt å ta partnerrollen på alvor. Det har det lille oljeselskapet Concedo til fulle vist ved å gjøre en «tørr» brønn om til et oljefunn som senere ble satt i produksjon.
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    –        Vi er veldig stolte av det vi fikk til med denne brønnen, forteller adm. direktør Geir Lunde i Concedo.

    Det er han med rette, for uten Concedos sterke medvirkning som partner, både før og under boringen av en letebrønn på norsk sokkel, kunne Norge vært et oljefelt fattigere. Han ber samtidig om forståelse for at han ikke røper hvilken brønn og hvilket felt det er snakk om. Han vil nødig kompromittere operatøren og de andre partnerne.

    –        Det er ikke viktig for historien hvilken brønn vi snakker om. Det som er viktig er å fortelle at det kan betale seg å være en aktiv partner, fremholder Lunde.

    Lunde er petroleumsgeolog med mer enn 35 års erfaring fra leting både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Det har lært ham litt om at geologi ikke er en eksakt vitenskap, og at geologiske og geofysiske data alltid gir rom for tolkninger. Den lærdommen ble til fulle tatt i bruk i den undersøkelsesbrønnen vi her snakker om.

    –        Den geologiske modellen for prospektet tok utgangspunkt i en flatflekk, og alle partnerne trodde på en enkel fireveis lukning med gass over en tynn sone med olje i jura sandsteiner, forteller Lunde.

    Diskusjonen i lisensen stod derfor ikke om modellen, men på hvilken måte prospektet skulle bores.

    –        Normalt ville det blitt boret en vertikal brønn inn i reservoaret for å få kontroll på hvor stor olje- og gasskolonne det eventuelt kunne være snakk om.

    –        I stedet ble det valgt en løsning med skråbrønn som samtidig kunne teste et sekundært prospekt på vei ned.

    Undergrunnsmodellen etter letebrønnen viser to lag med olje. Brønnbanen for letebrønnen og sidesteget er også vist.
    Undergrunnsmodellen etter letebrønnen viser to lag med olje. Brønnbanen for letebrønnen og sidesteget er også vist.

    Lunde forteller at resultatet av brønnen i første omgang var skuffende. Bitte små mengder gass ble påtruffet i lag fra nedre kritt, men hovedprospektet i jura så ut til å være tørt. Det mente i alle fall operatøren. Fra de elektriske loggene var det nemlig slett ikke opplagt at brønnen hadde boret gjennom noen få meter med olje.

    –        Vi valgte imidlertid å se nøyere på loggene, og den erfarne petrofysikeren vår mente at reservoaret ikke var vannvått, men at det var mettet med olje noen få meter helt i toppen. Med til historien hører det også at vi logget mens vi boret («logging while drilling»). Dette ga oss verdifull informasjon underveis.

    Betydningen av den informasjonen kunne fort ha gått hus forbi, om ikke Concedo hadde deltatt aktivt i både prospektgenereringen og brønnplanleggingen.

    –        Vi hadde bygget vår egen hastighetsmodell over prospektet, og vi hadde tenkt gjennom mange scenarier. Alt dette kom nå til nytte.

    –        Vi trodde at vi hadde påvist noen meter olje i brønnen, og vi hadde en klar oppfatning at vi hadde truffet nedflanks på strukturen. Det var med andre ord gode muligheter for at brønnen ikke hadde truffet optimalt, og at vi kunne har oversett et funn.

    Det var nå nødvendig å ta en rask avgjørelse. Skulle brønnen oppgis, eller var det nødvendig med et sidesteg for å undersøke om den nye geologiske modellen hadde noe for seg? Gjennom en telefonkonferanse ble det tatt en beslutning om å gjøre et nytt forsøk.

    I forkant for boringen var det tatt høyde for at det kunne bli nødvendig med et sidesteg. Men den løsningen som ble valgt var ikke bare helt forskjellig fra den opprinnelige planen, den var også ytterst ukonvensjonell.

    Det endte med en brønn som boret nedenfra og opp. Olje/vann-kontakten ble påtruffet både på vei ned og opp, og etter å har boret gjennom hovedreservoaret ble det også påtruffet olje i grunnere lag.

    –        Operatørens boreavdeling gjorde en kjempejobb, sier Lunde. Han kan ikke få fullrost dem nok.

    –        En tilsynelatende tørr brønn var nå gjort om til et oljefunn takket være kreativ tenkning. Funnet er senere satt i produksjon. Det er ett av mange oljefelt på norsk sokkel, konstaterer den erfarne geologen.

    Med én enkelt letebrønn var det gjort et lite funn, og etter sidesteget var det også avgrenset.

    Selvsagt er det noe å lære av denne historien. Ingen bør være i tvil om det, og i dag kan både Lunde, Concedo, operatøren, de andre partnerne og vertslandet Norge prise seg lykkelig over at partnerrollen ble tatt på alvor. En liten gjeng med entusiastiske geologer, geofysikere og petrofysikere i Asker har gjort en forskjell. En stor forskjell.

    –        Vi har vist at det kan være svært lønnsomt å ta partnerrollen på alvor, avslutter Geir Lunde.

    RELATERTE SAKER

    Kan bidra til økt leteaktivitet

    mai 7, 2025

    Unlocking Norway’s tight gas potential

    april 25, 2025

    Styrker Barentshavet som petroleumsprovins

    mars 31, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Grønland eller Grønnland: Hva skjer med innlandsisen under global oppvarming?
    May 16, 2025

    Grønland eller Grønnland: Hva skjer med innlandsisen under global oppvarming?

    Hva klimaendringene kan fortelle oss om istidene
    May 16, 2025

    Hva klimaendringene kan fortelle oss om istidene

    Kan hente mer metall ut av smelteovnene
    May 14, 2025

    Kan hente mer metall ut av smelteovnene

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?
    May 12, 2025

    Hefaistos og Psamathe – Kan de gamle greske gudene redde dagens klimatragedie?

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.