Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » «Tørr» brønn ble oljefelt
    Olje og gass

    «Tørr» brønn ble oljefelt

    By Halfdan Carstensjuli 4, 2014
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det kan betale seg godt å ta partnerrollen på alvor. Det har det lille oljeselskapet Concedo til fulle vist ved å gjøre en «tørr» brønn om til et oljefunn som senere ble satt i produksjon.
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    –        Vi er veldig stolte av det vi fikk til med denne brønnen, forteller adm. direktør Geir Lunde i Concedo.

    Det er han med rette, for uten Concedos sterke medvirkning som partner, både før og under boringen av en letebrønn på norsk sokkel, kunne Norge vært et oljefelt fattigere. Han ber samtidig om forståelse for at han ikke røper hvilken brønn og hvilket felt det er snakk om. Han vil nødig kompromittere operatøren og de andre partnerne.

    –        Det er ikke viktig for historien hvilken brønn vi snakker om. Det som er viktig er å fortelle at det kan betale seg å være en aktiv partner, fremholder Lunde.

    Lunde er petroleumsgeolog med mer enn 35 års erfaring fra leting både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Det har lært ham litt om at geologi ikke er en eksakt vitenskap, og at geologiske og geofysiske data alltid gir rom for tolkninger. Den lærdommen ble til fulle tatt i bruk i den undersøkelsesbrønnen vi her snakker om.

    –        Den geologiske modellen for prospektet tok utgangspunkt i en flatflekk, og alle partnerne trodde på en enkel fireveis lukning med gass over en tynn sone med olje i jura sandsteiner, forteller Lunde.

    Diskusjonen i lisensen stod derfor ikke om modellen, men på hvilken måte prospektet skulle bores.

    –        Normalt ville det blitt boret en vertikal brønn inn i reservoaret for å få kontroll på hvor stor olje- og gasskolonne det eventuelt kunne være snakk om.

    –        I stedet ble det valgt en løsning med skråbrønn som samtidig kunne teste et sekundært prospekt på vei ned.

    Undergrunnsmodellen etter letebrønnen viser to lag med olje. Brønnbanen for letebrønnen og sidesteget er også vist.
    Undergrunnsmodellen etter letebrønnen viser to lag med olje. Brønnbanen for letebrønnen og sidesteget er også vist.

    Lunde forteller at resultatet av brønnen i første omgang var skuffende. Bitte små mengder gass ble påtruffet i lag fra nedre kritt, men hovedprospektet i jura så ut til å være tørt. Det mente i alle fall operatøren. Fra de elektriske loggene var det nemlig slett ikke opplagt at brønnen hadde boret gjennom noen få meter med olje.

    –        Vi valgte imidlertid å se nøyere på loggene, og den erfarne petrofysikeren vår mente at reservoaret ikke var vannvått, men at det var mettet med olje noen få meter helt i toppen. Med til historien hører det også at vi logget mens vi boret («logging while drilling»). Dette ga oss verdifull informasjon underveis.

    Betydningen av den informasjonen kunne fort ha gått hus forbi, om ikke Concedo hadde deltatt aktivt i både prospektgenereringen og brønnplanleggingen.

    –        Vi hadde bygget vår egen hastighetsmodell over prospektet, og vi hadde tenkt gjennom mange scenarier. Alt dette kom nå til nytte.

    –        Vi trodde at vi hadde påvist noen meter olje i brønnen, og vi hadde en klar oppfatning at vi hadde truffet nedflanks på strukturen. Det var med andre ord gode muligheter for at brønnen ikke hadde truffet optimalt, og at vi kunne har oversett et funn.

    Det var nå nødvendig å ta en rask avgjørelse. Skulle brønnen oppgis, eller var det nødvendig med et sidesteg for å undersøke om den nye geologiske modellen hadde noe for seg? Gjennom en telefonkonferanse ble det tatt en beslutning om å gjøre et nytt forsøk.

    I forkant for boringen var det tatt høyde for at det kunne bli nødvendig med et sidesteg. Men den løsningen som ble valgt var ikke bare helt forskjellig fra den opprinnelige planen, den var også ytterst ukonvensjonell.

    Det endte med en brønn som boret nedenfra og opp. Olje/vann-kontakten ble påtruffet både på vei ned og opp, og etter å har boret gjennom hovedreservoaret ble det også påtruffet olje i grunnere lag.

    –        Operatørens boreavdeling gjorde en kjempejobb, sier Lunde. Han kan ikke få fullrost dem nok.

    –        En tilsynelatende tørr brønn var nå gjort om til et oljefunn takket være kreativ tenkning. Funnet er senere satt i produksjon. Det er ett av mange oljefelt på norsk sokkel, konstaterer den erfarne geologen.

    Med én enkelt letebrønn var det gjort et lite funn, og etter sidesteget var det også avgrenset.

    Selvsagt er det noe å lære av denne historien. Ingen bør være i tvil om det, og i dag kan både Lunde, Concedo, operatøren, de andre partnerne og vertslandet Norge prise seg lykkelig over at partnerrollen ble tatt på alvor. En liten gjeng med entusiastiske geologer, geofysikere og petrofysikere i Asker har gjort en forskjell. En stor forskjell.

    –        Vi har vist at det kan være svært lønnsomt å ta partnerrollen på alvor, avslutter Geir Lunde.

    Related Posts

    Betydelig funn i Sleipner-området

    desember 5, 2025

    Agents with alibis

    desember 3, 2025

    AI-powered production monitoring

    desember 3, 2025
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Formidlingspris til Jan Mangerud 
    Dec 22, 2025

    Formidlingspris til Jan Mangerud 

    Michelsen lukker øynene for det som ikke passer
    Dec 22, 2025

    Michelsen lukker øynene for det som ikke passer

    Første kobber fra det norske dyphavet
    Dec 22, 2025

    Første kobber fra det norske dyphavet

    Kommer: GEO 2026 og Geokalenderen 
    Dec 22, 2025

    Kommer: GEO 2026 og Geokalenderen 

    Toktet i mål
    Dec 17, 2025

    Toktet i mål

    When your oil reservoir turns out to be a lithium deposit
    Dec 22, 2025

    When your oil reservoir turns out to be a lithium deposit

    Subsurface noise, Issue 5, 2025
    Dec 19, 2025

    Subsurface noise, Issue 5, 2025

    Quantifying the hydrogen-generation potential of iron-bearing rocks
    Dec 18, 2025

    Quantifying the hydrogen-generation potential of iron-bearing rocks

    Mitigation, precaution, and exclusion zones: Aligning science with policy
    Dec 17, 2025

    Mitigation, precaution, and exclusion zones: Aligning science with policy

    Are the problems around the Gorgon CO<sub>2</sub> storage project proof that CCS does not work?
    Dec 17, 2025

    Are the problems around the Gorgon CO<sub>2</sub> storage project proof that CCS does not work?

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.