Tidsepoken holocen omfatter tiden fra slutten av siste istid, for ca. 11 700 år siden, og fram til i dag. Istiden tok slutt da overgangen fra et kaldt til et varmere klima smeltet iskappen som blant annet hadde dekket store deler av det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Nå er holocen delt i 3 aldre.
– Den nye, formaliserte inndelingen av holocen gir også mening i forhold til hendelser i Norge, sier professor Atle Nesje ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen.
Avslutningen på siste istid innledet den nye alderen som har fått navnet «Greenlandian» (tidlig holocen), og dekker perioden 11.700 – 8326 år før AD 2000 (varighet 3374 år).
– For 11.700 år siden, på overgangen fra kuldeperioden yngre dryas til holocen, steg sommertemperaturen betydelig på den nordlige halvkule, og i den påfølgende perioden smeltet mesteparten av de gjenværende ismassene i Norge og resten av Skandinavia, forteller Nesje.
Den neste fasen av holocen blir nå referert til som «Northgrippian» (midtre holocen). Denne tidsalderen begynte 8 326 år før vår tid (AD 2000) da enorme mengder ferskvann fra smeltende, canadiske isbreer flommet ut i Atlanterhavet og forstyrret havstrømmene. Perioden varte til for 4250 år siden (varighet 4076 år).
Bortsett fra en kortvarig kuldeperiode for ca. 8200 år siden, registrert i iskjerner fra Grønland (kaldt «8.2 ka event»), norske innsjøer og marine kjerner fra Norskehavet, var dette den varmeste perioden etter siste istid.
– På denne tiden var sommertemperaturen i Norge ca. 1,5-2 grader varmere enn hva vi opplever i dag, og de fleste isbreene i Norge smeltet bort én eller flere ganger i denne tidsperioden, forklarer Nesje.
– At det var varmere enn i dag vet vi også fordi skoggrensen gikk et par hundre meter høyere. Dette vet forskerne fordi de har funnet trestokker, hovedsakelig av furu, i myrer høyt til fjells over dagens skoggrense.
Den etterfølgende tiden er nå kjent som «Meghalayan» (sen holocen) og begynte 4250 år før vår tid (år 2000). Den ble innledet med en 200 år lang tørkeperiode som ødela sivilisasjoner i Nord-Afrika, Sør-Europa, Midtøsten, India og Kina. Tørken, mener forskere, kan skyldes endringer i hav- og atmosfæresirkulasjon.
– I Norge er denne perioden karakterisert av fallende sommertemperaturer og et mer fuktig klima. Dette førte mellom annet til at norske isbreer ble nydannet og vokste og at skoggrensen gradvis trakk nedover. De kaldeste årene i denne perioden var under «den lille istiden, og de fleste norske isbreene nådde sin største utbredelse på midten av 1700-tallet, forteller Nesje.
Vedtaket vedrørende den nye inndelngen ble gjort av The International Subcommission on Quaternary Stratigraphy (ISQS): Formal subdivision of the Holocene Series/Epoch.