Norge trenger å finne mer olje og gass. I det korte perspektivet fordi industrien trenger utbygninger for å holde sysselsettingen oppe. I det lange perspektivet fordi olje- og gassnæringen skaper grunnlaget for den velferdsstaten vi har vent oss til.
Derfor er det betryggende at den nye regjeringen, ifølge regjeringsplattformen av 14. januar i år, vil «… videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel for å gi næringen tilgang på nye letearealer».
Men den setningen blir jo ganske lite verdt når det i neste avsnitt står at regjeringen ikke skal gjennomføre «… 25. konsesjonsrunde før revidering av Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er ferdig behandlet».
På denne måten klarer politikerne å legge kjepper i hjulene for den evige jakten på nye ressurser. Som påpekt av Statoil i en annen sammenheng, er det innenfor norsk sokkels jomfruelige områder («frontier acreage») at vi kan ha håp om å gjøre veldig store – om mulig gigantiske – funn som kan lede fram til arbeidskrevende feltutbygninger.
Inntil videre må altså oljeselskapene forholde til TFO-rundene. Den gode nyheten er at TFO nok en gang blir utvidet. I høringsforslaget, som ble sendt ut 15. januar i år, ble det foreslått å utvide arealet i Norskehavet med 44 blokker og i Barentshavet med 56 blokker. I mellomtiden har vi fått fasit: TFO-arealene ble utvidet med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet. Det er bra. Fortsetter det slik, trenger vi etter hvert ikke de nummererte rundene. Da vil de åpnede områdene av norsk sokkel være tilgjengelige hvert eneste år.
Siden TFO 2017 er TFO-arealene utvidet med 47 blokker i Norskehavet og 56 blokker i Barentshavet.
Venstre var pådriver for å utsette den 25. runden. Derfor er det Venstres holdning, og det faktum at partiet får gjennomslag i partier som i utgangspunktet er næringsvennlige og tilhengere av høy aktivitet, som skremmer. I sin iver etter å demonstrere en såkalt miljøprofil, evner ikke politikerne å se betydningen av oljenæringen for det norske samfunnet. Både det korte og det lange perspektivet glemmes. Det er trist.
Det nytter heller ikke å argumentere for at oljealderen er på hell. Bare i fjor økte verdens oljeproduksjon med mer enn én million fat per dag, og det er ingenting som tilsier at den vil avta de nærmeste årene. Jo da, fornybar energi kommer, men det tar tid å bygge opp et stort volum når utgangspunktet er svært lite. I mellomtiden er norsk olje og – ikke minst gass – et godt, miljøvennlig alternativ.