– På norsk sokkel er vår interesse skorper, som blant annet inneholder kobolt og sjeldne jordartsmetaller. Vi har som mål å få god økonomi i det, sa Walter Sognnes, adm.dir i Loke Marine Minerals.
Sognnes var blant de inviterte til en panelsamtale under Arendalsuka om hvordan vi kan lykkes med havbunnsmineraler. Samtalen ble arrangert av GCE NODE, GCE Ocean Technology, Norwegian Forum for Marine Minerals (NMM) og Offshore Norge.
Lokes forretningsstrategi involverer to geografiske områder og to typer mineralforekomster: manganrike skorper i norsk økonomisk sone og polymetalliske noduler i Stillehavet.
Sognnes påpekte imidlertid at ressurskunnskapsgrunnlaget fortsatt må modnes på norsk sokkel. I Stillehavet (Clarion-Clipperton Zone, CCZ) har de kommet lenger. Det kan til stor grad forklares med at noduler som ligger på havbunnen er et todimensjonalt fenomen, noe som gjør ressursestimering til en relativt enkel oppgave uten behov for å bore.
– I Stillehavet er ressursene godt kartlagt og vi kan dele noen estimater. Basert på metallinnholdet i nodulene er bruttoverdien av ett tonn ca. 700 amerikanske dollar. Løftekostnaden (alle kostnader knyttet til utvinning) vil være rundt 100 dollar per tonn.
Loke-direktøren la imidlertid til at utvinning bare er «halve jobben». Malmen må selvfølgelig også transporteres og prosesseres et sted, og det er betydelige kostnader knyttet til dette, samt skatter og annet som hører en virksomhet til. Men like fullt:
– Vi ser på noduler som veldig profitabelt.
Loke meldte i 2023 at de kjøper UK Seabed Resources som sitter på to 100 prosent eide lisenser i CCZ, i tillegg til en mindre eierandel i Ocean Mineral Singapores lisens i samme område. UK Seabed Resources har tidligere kalkulert at de to lisensene UK1 og UK2 inneholder 750 millioner tonn noduler over et område på 133 000 km2. Sognnes har tidligere uttalt at nåverdien av «Loke full scale plan» er beregnet til mer enn 30 milliarder dollar.
geo365.no: Teknologioverføring utløser store ambisjoner
Men der kunnskapen om ressursgrunnlaget på norsk sokkel ikke kan måle seg med Stillehavet, fremholdt Sognnes at Norge har et godt regelverk. I CCZ er det fortsatt usikkert om og når selskaper kan anskaffe utvinningstillatelser. Den internasjonale havmyndigheten har tidligere hatt et mål om å ferdigstille arbeidet rundt dette i 2025, men den påtroppende generalsekretæren har uttalt at det trolig ikke er mulig.
Også Egil Tjåland, generalsekretær i NMM, var optimistisk med hensyn på fremtidig lønnsomhet for den gryende industrien i Norge.
Han viste til starten på det norske oljeeventyret. Da Norge satte i gang med den første konsesjonsrunden for olje og gass i 1965, lå oljeprisen på under tre dollar per fat (ikke inflasjonsjustert). Geopolitiske hendelser i det kommende tiåret resulterte imidlertid i langt høyere priser og dermed økt lønnsomhet for utvinning av olje og gass.
– Dette kan vi vi se nå også (med mineraler), sa Tjåland, og viste blant annet til at prisen på sjeldne jordarter nærmest tidoblet seg da Kina strupte eksporten til Japan i 2010.
Det seneste året har Kina begrenset eksporten av gallium, germanium og grafitt, og nylig ble det klart at fra midten av september 2024 skal også antimoneksporten begrenses.
– Norge har en god sjanse for å få til lønnsomhet basert på historien vår på norsk sokkel, med alle våre kloke hoder i bransjen og stå-på-viljen vår, fortsatte Tjåland.
– Dyphavsmineraler må være lønnsomt for at det skal kunne gjennomføres. Vi trenger at det legges til rette for industrien fra myndighetenes side, men med den kompetansen vi har både innen offshore og mineralprosessering på land, mener jeg at er det noen som får det til, så er det oss, sa Aslaug Hagestad Nag, adm.dir. i Future Materials.