Tror på tørr brønn

Jonny Hesthammer er nesten 100 prosent sikker. Statoils pågående brønn i Bjørnøybassenget – Pingvin (7319/12-1) – kommer ikke til å påvise vesentlige mengder med hydrokarboner.

– Det er dessverre mye som tyder på at Pingvin kommer i rekken av tørre brønner som er plassert like utenfor en klar EM-anomali. Jeg referer til Phoenix i Norskehavet, samt Heilo, Apollo og Wisting Alternativ i Barentshavet, sier Hesthammer.

Hensikten med brønnen er å påvise hydrokarboner i bergarter av kritt/tertiær alder.

Har statistikken med seg

Hesthammer, adm. direktør i Atlantic Petroleum og professor ved Universitetet i Bergen, har tidligere predikert resultatet av letebrønner i Barentshavet med stort hel. Dette går tydelig frem av artikkelen i GEO 02/2014; «Overbevisende data letter oljeletingen». I ettertid konstaterte Hesthammer at «spådommen» i forkant av Byrkje-brønnen langt vest i Barentshavet, som han første gang fremsa som foreleser på et halvdagsseminar i Oslo, var korrekt («Professor tror ikke på funn av betydning»).

På sensommeren kunne Hesthammer også slå fast at EM-data med fordel kunne vært benyttet for å unngå en tørr brønn og to tekniske funn i Barentshavet («De 3 skuffelsene»). Hva Statoil, som operatør for de tre brønnene mener, vet vi ingenting om.

Det lille Hanssen-funnet, som OMV-gjorde tidlig på sommeren, hadde professoren forutsatt («Forventet funn på Hanssen»).

Brønnen burde vært flyttet

– Hvis lisenspartnerne oppfatter EM-anomalien til å representere gass, og det blir for små volumer ut av det, så kan jeg forsåvidt forstå at de prøver å teste oppsidepotensialet i et scenario med en oljekolonne under gassen. Noen annen enkel forklaring på brønnplasseringen har jeg ikke, sier Hesthammer.

– Problemet er bare at det sjelden fungerer. For å få dette til, så må gassen ha svært høy resistivitet, mens oljen har svært lav resistivitet. Nå skal det sies at gassfylte reservoarer ofte er mer resistive enn oljefylt reservoarer, men det finnes grenser så lenge reservoarbergarten er noenlunde den samme. Men kankje den ikke er det?

Den erfarne oljegeologen mener altså at det er svært usannsynlig at den gassfylte delen skal være svært resistiv, slik EM-dataene tyder på, mens den oljefylte delen har så liten resistivitet at EM-dataene ikke klarer å registrere det.

Det betyr at anomalien på EM-dataene må forklares på en annen måte.

– Hadde brønnen blitt boret tre km lengre nord, så er jeg sikker på at det ville blitt funn. Da hadde brønnen blitt boret midt i en flott og tydelig EM-anomali.

– Der brønnen bores nå, er jeg 97,1% sikker på at brønnen blir tørr, eller finner kun mindre, ikke kommersielle mengder med hydrokarboner, sier bergenseren på sin sjarmerende dialekt.

Lagelig til for hugg

Bakgrunnen for den uttalelsen er at hans empiriske database på 34 brønner. De er boret på prospekter med liten eller ingen EM-respons, og inneholder kun ett kommersielt funn. Da er det bare 2,9% sjanse for at Pingvin blir et kommersielt funn.

– Det er jo litt synd, for det er dyre brønner vi snakker om. Det var den samme argumentasjonen jeg benyttet da jeg påpekte at Byrkje sannsynligvis ville bli tørr, minner Hesthammer oss om.

Jeg kjenner ikke til prospektet i detalj, og det kan absolutt hende at jeg må bite disse uttalelsene i meg, men jeg tror sjansen er svært liten. Jeg har iallefall lagt dette til grunn når jeg har vært inne på Geonova sine hjemmsider og gjettet på utfallet av brønnen i Wellbet.

– Og jeg tror jeg får rett, avslutter Jonny Hesthammer, som nok en gang har lagt seg lagelig til for hogg.

Så får vi se om hodet fortsatt er på plass når Oljedirektoratet kommer med sin pressemelding om en måned eller så.

Les også «Kan revolusjonere oljeletingen»

Følg debatten på geonova.no