La meg knytte noen kommentarer til Snorre Olaussens innlegg på geo365.no mandag 6. oktober (Pingvin – godt geologisk arbeid). Olaussen tar utgangspunkt i mine uttalelser om at brønnen etter all sannsynlighet ville være tørr eller kun påvise ikke-kommersielle mengder med hydrokarboner («Tror på tørr brønn»)
Olaussen har flere gode poenger, ikke minst knyttet til påvisning av en ny letemodell, men det er behov for noen avklarende punkter og noen få tilføyelser fra min side:
1) Norge har mange meget dyktige letegeologer, inklusiv i Pingvin-lisensen. Takk og pris! Ellers hadde nok kommersiell funnrate for letebrønner på norsk sokkel de siste årene vært mye lavere enn nåværende 24%. Vi skal være stolt over den fagkompetansen vi besitter.
2) Det er godt nytt at vi har fått bekreftet en ny geologisk letemodell i Barentshavet. Det åpner for nye muligheter i nye områder. Det er bra for nasjonen.
3) Det er udiskutabelt at det eksisterer en flott EM-anomali i tilknytning til Pingvin-strukturen, og funnet av gass i brønnen mer eller mindre beviser at EM-anomalien skyldes hydrokarboner. EM modellering gjort i forkant av boring viser at anomalien passer med ca. 75 millioner fat oljeekvivalenter, noe som dessverre ikke vil være kommersielt der det ligger. Det indikerte EM-data før boring, og det indikerer EM data også etter boring.
4) Pingvin-brønnen er boret utenfor den observerte EM-anomalien, noe som var årsaken til mine uttalelser i forkant av boring og som nå skaper en påkrevet debatt. Geologene i Statoil hadde helt sikkert gode grunner for sitt valg av brønnplassering, som at boring på toppen av strukturen ikke ville dokumentert kommersialitet og seismiske DHI-er støttet muligheten for en oljesone under gassen.
5) Det er høyrisikosport å bore rett utenfor EM-anomalier. De aller fleste slike brønner er enten tørre eller finner kun mindre mengder hydrokarboner (som Byrkje, Heilo, Phoenix og Wisting Alternative). Det blir derfor veldig spennende å se resistivitetsloggen fra selve Pingvin-brønnen for å vurdere om observert mengde gass stemmer med resistivitetsresponsen fra EM. Jeg vil tro den gjør det, men hvis ikke må vi finne ut hvorfor vi ikke ser en bedre respons i EM-dataene.
6) Det blir usedvanlig interessant å følge dette «caset» videre, og det er veldig bra vi har fått i gang en debatt.
JONNY HESTHAMMER
Diskusjonen om bruk av direkte hydrokarbonindikatorer fortsetter på halvdagsseminarene i Oslo (21.10) og Stavanger (5.11).
