Pingvin – godt geologisk arbeid

Pingvin – godt geologisk arbeid

Det er overaskende hvordan dette funnet av gass blir omtalt i «oljå», og især i geo365.no, tatt i betraktning av at det er påvist en ny letemodell.

Det er nylig gjort et særdeles interessant funn i Barentshavet. Men det det mest bemerkelsesverdige synes å være: «To EM or not to EM,  that’s the question».

«Tror på tørr brønn».

«Borer på feil sted».

«Am i wrong?».

Pingvin (7319/12-1) er ikke noe stort funn. Basert på Oljedirektoratets estimater snakker vi i beste fall om nærmere 20 milliarder kubikkmeter gass. Lengre sør på norsk sokkel ville slike størrelser blitt betraktet som drivverdig. Rundt for eksempel Snøhvit, Åsgard eller Åsta Hansen ville dette vært storveis.

Det er derfor manglende infrastruktur i Barentshavet som gjør at vi kun snakker om et teknisk funn.

Men det mest spennende, så vidt jeg kan se i pressemeldingen fra Statoil, er at selskapet har testet en ny letemodell. Oljedirektoratet definerer en letemodell på denne måten: «En bekreftet letemodell kjennetegnes ved et funn som har påvist produserbar petroleum. Det er ikke en forutsetning at funnet må være lønnsomt».

Dette vil jeg tro er godt nytt for vestmarginen, og Statoil skal ha kreditt for godt geologisk og geofysisk arbeid, med eller uten EM, å ha bekreftet en letemodell i tidlig paleocen eller sen kritt sandsteiner (Torsk– eller Kveiteformasjonen). Med dette er det nå påvist hydrokarboner i et mangfold av epoker i Barentshavet. Det bør love godt for framtiden.

Dette funnet viste etter sigende ikke EM-utslag og viser vel at som alle andre indirekte hydrokarbon indikatorer at det er begrensninger. Jeg følger opp Mjelde sin kommentar 11.09.14 på geoforskning.no  (EM versus seismikk) at å blindt gjette funn/ikke funn basert på EM i et nytt område blir neppe eneste  rette vei for å kartlegge ressurser in nye (frontier)-områder.

Kreative geologiske konseptuelle modeller, med optimal geofysisk og geologisk data og kunnskap, kombinert med kraftfulle arbeidsstasjoner, fungerer fortsatt. Slik som Statoil har vist med denne brønnen.

SNORRE OLAUSSEN, Professor i arktisk geologi

UNIS/ARCEx

X