I et portrettintervju med DN 11. juni får Irene Synnøve Måsøval, direktør for den skandaliserte Fornebubanen, anledning til å forklare hvorfor det har blitt store overskridelser, og hvorfor det høyst sannsynlig blir nye overskridelser.
«Prisen på rundt 25 milliarder kroner er som et haglskudd løsnet fra hoftehøyde? Ingen vet hva Fornebubanen vil koste?» prøver journalisten seg med.
Det viser seg at han treffer blink. Fornebubanens direktør har ikke peiling. Hun er helt i tåka viser det seg.
Hør bare her: «Nei. Det er helt umulig å si hvilket fjell vi støter på,» forsvarer hun seg.
Da er vi tilbake til byggingen av Romeriksporten hvor ingeniørgeologene «løste problemene på stuff». Vi vet hvordan det gikk: Lekkasjer, budsjettoverskridelser og utsettelser. Konsekvensen var forsknings- og utviklingsprosjektet «Miljø- og samfunnsvennlige tunneler (2000-2003)». Bransjen forstod at den måtte ta et grep. Forundersøkelser ble et nøkkelord.
Nøkkelspørsmålet er da om det for Fornebubanens vedkommende faktisk er umulig å si hvilket fjell det skal lages tunnel i.
Altså: Hele Fornebubanen går gjennom Oslofeltet som har blitt studert i detalj siden tidlig 1800-tallet, og vel må sies å være landets best kartlagte geologiske provins. Derfor har geologene egentlig en god forståelse for hva slags fjell ingeniørene vil støte på, og ikke minst hvilke komplikasjoner som kan oppstå. Dertil kommer at ingeniørgeologene har en rekke geofysiske verktøy som kan gi god kunnskap om undergrunnen. Ikke nok med det. Norge er «verdensmestre» i boring, og det er mulig å bore både vertikalt, på skrå og horisontalt langs den planlagte traseen.
Men da må det investeres. Det koster å være godt forberedt. Men nå vet vi at det koster enda mer å være dårlig forberedt.
Dessverre er ikke Fornebubanen noe enkeltstående eksempel for hvor galt det kan gå når forundersøkelsene ikke er gode nok. Det samme gjaldt utbyggingen i Gjerdrum kommune som mange år senere resulterte i det nå beryktede leirskredet (30.12.2020) og jernbaneutbyggingen i Moss der det nå er gigantiske overskridelser og forsinkelser.
Det vi opplever gang på gang er at «samfunnet betaler for dårlig forarbeid gjennom tap av liv og gjentatte milliardsprekker ved bygging av vei og bane» (DN 4. mai. 2022).
Det er på tide at utbyggere i så store prosjekter er sitt ansvar bevisst og undersøker grunnforholdene grundig før det utarbeides kostnadsestimater, og – ikke minst – før prosjektene vedtas på sviktende grunnlag.
7 kommentarer
Nå har de vel drevet en god kilometer i berg. Ut fra en avisartikkel ser det ut som om det har gått rimelig greit. På det nåværende tidspunkt kan en vel med rimelig sikkerhet si hva dette har kostet pr. meter tunnel. Det er tross at en standard et-løps tunnel som drives. Har en satset på alt for store og «fancy» underjordiske stasjoner? Det kan en vel kanskje reduseres noe på dersom det er dette som driver prisen til «himmels». Der er så vidt jeg vet veldig kompetente geologer som følger opp prosjektet. Redaktøren bør vel snarest ta kontakt med disse for å få et bedre førstehåndsinntryk av prosjektet. (Og dermed kunne avsløre hvorfor dette blir så ekstremt dyrt).
Jeg har ingen grunn til å tro/mene at kompetansen hos geologene er mangelfull. Poenget i dette innlegget er at direktøren ikke vet hvordan fjellets beskaffenhet langs traseen er, og det må vel skyldes mangelfulle forundersøkelser?
Vi kan berolige artikkelforfatteren med at Fornebubanen og våre rådgivende ingeniører kjenner godt til geologien i området og gjør betydelige geologiske undersøkelser. Et portrettintervju i DN er imidlertid ikke stedet for nøyaktig beskrivelser av dette og fremstillingen er derfor sterkt forenklet. Dersom GEO365.no ønsker en nærmere forklaring på sammenhengen mellom geologiske forhold og kostnader i Fornebubanen redegjør vi gjerne for det, men forventer en mer seriøs journalistisk tilnærming enn artikkelen av 13. juni 2022 tilsier.
For det første, direktøren hadde full anledning til å si noe fornuftig, men det vi hører er at «det er helt umulig å si hvilket fjell vi støter på». Da kan dere ikke klandre redaktøren for ikke å være seriøs. Dette er begrunnet i innlegget, og publikum burde bli fortalt noe mer enn dette. For det andre, vi hører gjerne om «sammenhengen mellom geologiske forhold og kostnader i Fornebubanen». Vi rydder mer enn gjerne spalteplass for dette, og tror mange lesere vil sette stor pris på å bli informert.
Det hadde vært interessant om noen i prosjektet kunne gjøre rede mer spesifikt rede for hvilke problemer de har støtt på når og hvor mht. grunnforholdene, hva de mener er årsakene til problemene og hvilke metoder og verktøy som de bruker for å kartlegge og analysere grunnforholdene. Så får leserne et grunnlag for å vurdere om de uttalelsene fra direktøren som kom på trykk i DN ga et feil inntrykk av hvor god kontroll de har hatt på spørsmål relatert til ukjente og vanskelige grunnforhold. Slik saken står nå, så ser det ut som at det er null kontroll på grunnforholdene, og at spørsmålet om hva som befinner seg under bakken er ren mystisme, noe som det er greit å bruke som en vag forklaring på hvorfor prosjektet blir så dyrt. Til en kostnad på omkring 30 milliarder bør prosjektet kunne sette av litt tid til å forklare på en enkel og ærlig måte hva som har gått galt. Kommer ikke den forklaringen, så tar jeg det som et tegn på at prosjektet ikke forstår selv hva som har vært problemet, for det står vel ikke på viljen når det gjelder å forklare dette for de som til slutt skal betale for herligheten(?) Da kan heller ikke prosjektet forvente noe annet enn at alt vil fortsette å gå galt og at støttespillerne forsvinner helt.
Det er fullt mulig å ganske nøyaktig forutsi hva slags fjell man støter på og hvor mye av hver kvalitet man tar ut, men det krever data og effektiv dataforvaltning som effektivt muliggjør 3D modellering. Det finnes i dag gode metoder og verktøy både for datainnsamling og modellering.
Enig med deg i det. Dette er jo noe som oljeindustrien har brukt i flere tiår. Jeg vet positivt at det er noe som har blitt brukt i liten grad av geoteknikerne, og det er jo de som dominerer arbeid med løsmasser på fastlandet. Jeg har mindre kjennskap til hvordan det stiller seg med ingeniørgeologene og deres arbeid med kartlegging av berg. Kan du si litt om din kjennskap til bruk av geomodellering på fastlandet, i Norge og internasjonalt?