Om å være kreativ

Om å være kreativ

Denne boken burde gi mange studiepoeng for de som har energi nok til å komme seg gjennom de 400 sidene. Dermed ikke sagt at den er veldig krevende.

Den er ubetinget lett å lese, bl.a. fordi den er krydret med mange morsomme anekdoter. Poengene får du fordi du har vist interesse for vitenskapens metode.

Alle som driver med forskning og får tildelt midler fra diverse statlige programmer burde pløye gjennom den raskest mulig (de av oss som fremdeles ikke fullt ut behersker forskjellen mellom «hypotese», «teori» og «modell» vil bl.a. få dette forklart). For her er det nok (natur)kunnskap for refleksjon. Og oppmuntring, for de som ikke har en intelligens på linje med Newton og Einstein («… på den måten fremstår geniene som mennesker vi kan identifisere oss med og la oss inspirere av.»).
Per Arne Bjørkum er godt kjent for GEOs lesere. Han har i flere år vært en trofast og skattet bidragsyter. Petroleumsgeologene vil kjenne teorien om «The Golden Zone» som har blitt presentert både i GEO og GEO ExPro. Gjengangeren i GEO har imidlertid vært flere besøk til vitenskapens største tenkere. Herunder geologen og biologen Charles Darwin som ble behørig presentert i GEO 01/2009, i starten av Darwin-året. Artiklene finner du her: www.geoportalen.no/bjorkum/.
«Mannen kan skrive og han kan forklare vanskelig ting
Per Egil Hegge, Aftenposten
Per Arne Bjørkum er geolog, forsker, professor i geologi, dekan ved Universitetet i Stavanger og fagbokforfatter. Det siste er hobbyen. Resultatet er ny kunnskap presentert på en annerledes måte. Denne utgaven av Annerledestenkerne er den tredje i rekken, og hans ry som et tenkende og skrivende menneske har blitt befestet gjennom oppslag i flere medier. Boken benyttes nå i undervisningen på flere universiteter.
«Jeg mener denne boken er et storverk, intet mindre
Per Egil Hegge, Aftenposten
Litt malurt i begeret. Vi er nemlig skuffet over at forfatteren ikke har funnet plass til flere geologer. Jeg mener det finnes mange annerledestenkere i denne store gruppen, men den eneste som er behørig omtalt er Charles Darwin (til gjengjeld tenkte han så annerledes at det vekker gjenlyd den dag i dag). Men hva med Alfred Wegener (1880-1930), for eksempel? Da han for første gang la frem sint godt funderte tanker om kontinentalforskyvning i 1912, ble han avvist med at han ikke hadde noen forklaring. På akkurat samme måte som Mendels arvelover ikke fikk aksept fordi «hans resultater ikke passet inn i noen teori» (s. 39).
«Dei 420 sidene inneheld eit vell av lettfattelege framstillingar frå fleirfaldige greiner av teoretisk og praktisk naturvitskap, utan at lesaren vert overvelda. Språket flyt godt og alle omgrep er greitt forklåra på norsk og med minimal bruk av framandord.
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Dag og Tid
Vi finner heller ikke den danske naturfilosofen Nicolas Steno (1638-1686). Allerede i 1669, for nøyaktig 340 år siden, lenge før geologi var utviklet som vitenskap, etablerte han tre viktige prinsipper innen stratigrafi, prinsipper som den gang nødvendigvis må ha vært et resultat av nytenkning, men som i dag blir betraktet som opplagte. En konsekvens av disse prinsippene er at fossilene gir en kronologi.
Likevel, det er bare å kaste seg over Bjørkums oppdaterte versjon av den store kloke boken.
711xstort_Forside Annerledestenkerne

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X