Vi snakker om det største nasjonale, geofaglige arrangementet som arrangeres her i landet. Størst i antall deltakere, og størst i bredde. Bredde i denne sammenheng betyr tverrfaglighet.
Den 12.-14. januar arrangeres Vinterkonferansen. Denne gang er Stavanger vertsby, etter at NGF for noen år siden vedtok at konferansen skal veksle mellom Oslo og Stavanger. I 2017 er altså Oslo igjen vertsby, og i mellomtiden, i januar 2016, arrangeres det 32. Nordic Geological Winter Meeting.
Vinterkonferansen har denne gang valgt seg ut 11 temaer som det fokuseres på: klima og geologi, fjorder, paleontologi og biologi, tektonikk-sedimentasjon, kvartærgeologi og landskapsutvikling, petroleumsgeologi, geofag, anvendt attributtanalyse, berggrunnsgeologi og den faste jords geofysikk, samt georessurser. Som anført ovenfor: kort og godt tverrfaglig.
Dag 2 vil klima være tema, og den avsluttes med en paneldebatt der diskusjonen vil sentreres om endringer i fortidens klima og årsakene til disse.
Vinterkonferansen har mange funksjoner. Ikke minst har den stor betydning for kollegialt samvær og nettverksbygging. Derfor er det svært skuffende at Bjerknessenteret i år har valgt å ha en intern konferanse presis de samme dagene som Vinterkonferansen. Dette er synd for alle de andre deltakerne som ville hatt glede av å treffe klimaforskerne for faglig påfyll og interessante diskusjoner, men også for Bjerknessenterets egne forskere som har mye å hente på å treffe kollegaer fra andre fagområder. Vi må tro at dette er en enkeltstående arbeidsulykke, men det vitner uansett om dårlig planlegging og mangel på interesse for det som foregår i geofagmiljøet. Det er viktig å ikke glemme hvor man kommer fra.
Høydepunkter blir det nok av likevel. Og Vinterkonferansen er en unik anledning for industrien til å møte akademia, og vice versa.
4 kommentarer
De vil (1) påberope seg «enerett» til å inneha og formidle kunnskap om klima, og (2) unngå å møte geofagfolkene i faglig diskusjon.
Jeg snakket med en representant for de som er på seminaret. Vedkommende ga klart uttrykk for at diskusjonen om årsakene til klimaendringene er avsluttet.
Ja, nettopp Halfdan. De vil ikke diskutere årsaker til tidligere tiders klimaendringer. Der er de også faglig er på tynn is. Det er jo så mye enklere å diskutere med noen man er enige med eller med folk som ikke vet så mye.
Jeg sliter intellektuelt med oppslag i media av typen «det har ikke vært så mye vinternedbør siden 1854» eller «varmeste årstemperatur på 600 år» uten at det stilles spørsmål ved hva som var årsaken til disse «rekordene» begge ble satt i førindustriell tid. At temperaturen – og andre værdata – i dag er på stigende trend er greit, siden de måles med presumtivt pålitelige instrumenter. Det er nødvendig at kort- og langtids naturlige variasjoner i været / klimaet tas med i den offentlige debatten, først da kan man trekke de rette konklusjonene.