Utfordrer gamle sannheter

– Det er helt nødvendig å utfordre. Bare på den måten kan vi lykkes.

Svein Ilebekk, geolog, gründer og adm. direktør (CEO) i Agora Oil & Gas AS (100 prosent eid datterselskap av Cairn Energy plc) nøler ikke et øyeblikk når han blir bedt om å røpe hemmeligheten bak den suksessen han og nære kollegaer har hatt på norsk og britisk sokkel.

– Vi må sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter, utdyper han, og kommer med flere, gode eksempler som understøtter poenget.

To spesielle funn

Ett av dem er Edvard Grieg-feltet (tidligere «Luno») på Utsirahøyden (GEO 08/2007; s. 36-41). Lundin gjorde som kjent et stort, overraskende funn i 2007 basert på helt nye tolkninger, i et område med mange tørre brønner.

Det lille, nystartede oljeselskapet Revus Energy, hvor Ilebekk på den tiden var letesjef, «farmet inn» da selskapet fikk sjansen i 2005/2006, rett før den første letebrønnen på prospektet ble boret.

– Vi brukte bare et par timer i datarommet for å forstå at dette var en unik sjanse, og i løpet av en kort uke hadde både ledelsen og styret godkjent avtalen om en – for oss – stor andel i lisensen, forklarer oljegeologen.

Det hører med til historien at mange selskaper på det tidspunktet allerede hadde takket nei. De likte ikke Lundins ideer. De stemte ikke med «teorien». Men Revus ville være med og utfordre gamle sannheter og tok sjansen. De erfarne geologene hadde mot til å satse.

Jordbær-funnet på Tampenryggen, senere omdøpt til Knarr, er et annet eksempel. Forståsegpåere mente, basert på regionalgeologiske vurderinger, at reservoaret ville være dårlig, og at et eventuelt funn ville bestå av tung, biodegradert olje. Den geologiske forklaringen man påberopte seg, i tråd med gjeldende teori, var at prospektet lå grunt. Men da borekronen trengte inn i reservoaret, viste det seg at det inneholdt lett olje i sandsteiner med god porøsitet og permeabilitet.

– Mange fikk seg en overraskelse den gangen, men vi fikk nok en gang bevist at det ikke er mulig å «støvuge» Nordsjøen uten å forkaste gamle sannheter og samtidig prøve ut nye ideer, sier Ilebekk, tro mot den grunnleggende letefilosofien han forfekter.

Først Revus …

Svein Ilebekk har hatt suksess. Det hersker det ingen tvil om. Oljegeologen har funnet olje. Mye olje. Han har bidratt til at landets oljereserver fortsetter å stige. «… slike gutter det vil gamle Norge ha».

To oljeselskaper har han vært med å stifte, og i begge har han vært med å finne mye olje på kort tid. Men han er raus nok til å dele æren med flere kollegaer som han gjennom ti år har delt mange (og lange) gode og onde dager med. Han er selvsagt fullstendig klar over at dette ikke er noe enmanns verk. Teamet har vært avgjørende for suksessen.

Revus Energy så dagens lys i desember 2002. Gjennom de årlige TFO-rundene og flere transaksjoner økte porteføljen raskt. Det gjorde reservene også. Derfor tok det ikke mer enn seks år før det tyske olje- og gasselskapet Wintershall fattet interesse både for menneskene i selskapet, leteporteføljen og den oljen de hadde funnet.

Resultatet var at Revus ble kjøpt med hud og hår. Fem milliarder kroner (!) ble lagt på bordet. Både stifterne (Tim Sullivan, Harald Vabø, Walter Sognnes, Andrew Armour og Geir Hjellvik, i tillegg til Svein Ilebekk) og investorene kunne gni seg i hendene. Og Ilebekk fikk den første virkelig store fjæren i hatten (det var allerede mange små, de kan du lese om i faktaboksen).

Funnene Astero, Luno og Jordbær fulgte med på kjøpet i 2008. Det gjorde også en rekke lisenser som senere skulle vise seg å være gull verdt for tyskerne. Bare fire år etter at selskapet ble kjøpt er det nemlig gjort flere nye, gode funn. Oppkjøpet har helt sikkert betalt seg.

Skarfjell langt nord i Nordsjøen er ett av disse nye funnene. Tidligere i år kom pressemeldingen fra Oljedirektoratet om at Wintershall hadde påvist en 53 meter oljekolonne i øvre jura sandsteiner. Ilebekk er mer optimistisk enn Oljedirektoratet og tror det kan dreie seg om et funn på opp mot 200-250 millioner fat utvinnbar olje.

… og deretter Agora

Et lite selskap (Revus) ble stort (Wintershall). Å jobbe i et større, internasjonalt selskap passet imidlertid ikke den utålmodige mannen. Kort vei til beslutninger er viktig for ham. Derfor ble det bare et halvt år i Wintershall før han valgte å forlate sine nye venner. Den erfarne geologen så i stedet for seg en fremtid som konsulent.

Men andre ville det annerledes. Med beviselig gode administrative evner var han nå ønsket som sjef i enda et nytt oljeselskap. Selv hadde han foretrukket en teknisk stilling, men de jobbene «var allerede besatt».

Uansett, resultatet var at Ilebekk ble med for å starte Agora Oil and Gas høsten 2009.

Uheldigvis var finansmarkedet på den tiden helt i bunn. Det kunne bli vanskelig å skaffe 200 millioner dollar for å bore 25 brønner på norsk og britisk sokkel, med 25 prosent eierandel, i løpet av bare fem år. Men beløpet var et ultimativt krav fra oppstarterne. Det hang sammen med den strategien som skulle følges. Alle gründerne visste at det ikke nytter å starte et nytt oljeselskap med å be om mer penger for hver eneste nye brønn som skal bores.

– At vi likevel klarte det, skyldes nok at vi «gamle» (Tim Sullivan, Andrew Armour og jeg), sammen med tre av de unge i Revus (Ingrid Landråk, Chris Elliott og Erik Samuelsen) hadde en bra «track record».

I løpet av kort tid satt det nye selskapet på eierandeler i flere lisenser, både på norsk og britisk sokkel, etter nøye gjennomtenkte transaksjoner, og – følg nøye med – etter bare et halvt år hadde Agora gjort to funn på britisk sokkel. Ett av dem – Catcher – sies å være «one of the most significant UKCS discoveries in recent years». Per i dag har det blitt boret sju vellykkete lete- og avgrensningsbrønner på flere prospekter i denne lisensen. Veien til suksess var i dette tilfellet svært kort.

Mer var i vente, og i løpet av bare kort tid hadde selskapet gjort 4 funn med bare 5 brønner, og i løpet av knapt 3 år hadde Agora boret hele 15 brønner.

– Bare to av disse er definitivt tørre, én har spor av hydrokarboner og én er usikker. Resten – tolv brønner – er klassifisert som funn, og åtte av dem er rene letebrønner, forteller Ilebekk, godt fornøyd med den suksessen det unge selskapet har hatt.

… og så Cairn Energy

Men alle som har hatt suksess i oljebransjen vet at den har en krevende bismak. Skal eventuelle funn bygges ut, kreves kapital. Mye kapital. Det samme gjør oppkjøp av produksjon. Så det tok ikke lang tid før ledelsen i Agora innså at selskapet måtte ha tilgang til en betydelig pengesum for å kunne være med på utbygging av Catcher, samt eventuelle andre funn.

Pengene kunne sikkert også blitt funnet, men i stedet fant det engelske selskapet Cairn Energy «nordmennene», og nok en gang ble et norsk oljeselskap solgt med hud og hår.

Cairn Energy hadde da brukt ca. 1,2 milliarder dollar på å bore åtte brønner på Vest-Grønlands sokkel, uten å finne olje i kommersielle mengder, og nå hadde de modige britene behov for å balansere porteføljen ved å gå inn i et modent område. Nordvesteuropeisk sokkel lå snublende nær.

Agora, og ikke minst de som stod bak selskapet, hadde vist sin dyktighet og var derfor attraktive. Så etter bare to og et halvt år var Agora forsvunnet. Ilebekk endte som adm. direktør i Cairn med ansvar for leting i Norge og UK.

– Bare én uke etter transaksjonen traff vi reservoaret i prospektet Skarfjell, langt nord i Nordsjøen, og jeg tror kjøperne var godt fornøyd da det ble kjent at vi fant betydelige mengder med olje.

– I tråd med vår strategi om å kjøpe oss inn i lisenser hvor en boring er nær forestående, overtok Agora en andel fra Wintershall, som på sin side var interessert i å spre risikoen, forklarer Ilebekk.

Det forklarer hvorfor Ilebekk har gjort det kunststykket å finne olje i det samme prospektet med to forskjellige selskaper. Slå den.

Om å velge riktig strategi

Da Ilebekk var med og stiftet oljeselskapet Revus i 2002 var dette like etter at norske myndigheter hadde lagt om skattesystemet på norsk sokkel slik at det ble mulig for mindre selskaper, som ikke har produksjon, å ta del i utforskningen. Revus var et av de aller første selskapene som ble stiftet. Samtidig ble systemet for lisensiering lagt om. I tillegg til konsesjonsrundene (den 1. var i 1965, den 22. ble utlyst i sommer) ble det innført et system med årlig lisensiering i såkalt «modne områder» («TFO»).

– Vi søkte allerede i TFO 2003 og fikk tildelt én lisens, forteller Ilebekk.

I ettertid er det morsomt å registrere at det aller første prospektet som Revus fikk tildelt resulterte i en tørr brønn i 2007.

Men for å lykkes er det ikke nok å delta i de jevnlige TFO-rundene. Det er nødvendig med transaksjoner der et selskap kjøper lisensandeler av et annet, eller at to selskaper bytter andeler for å redusere risiko og få en mer balansert portefølje.

«Farm-in» har derfor vært en viktig del av strategien for både Revus og Agora. Flere hundre muligheter har Ilebekk og teamet vurdert. De aller fleste har blitt avvist. Kanskje fordi sjansen for å finne olje og gass ble vurdert som for lav, eller kanskje fordi det var alt for lang tid frem til boring. Utålmodige mennesker og selskaper har som kjent ikke tid til å vente.

– Dette har vært en viktig del av strategien. Vi har ønsket å være med på oljefunn tidlig i selskapenes historie, og derfor har vi lagt ned mye arbeid i datarom. Jeg tror også vi har hatt en fordel av at det er det samme teamet som har vurdert alle mulighetene – og dermed har kunnet gjøre de beste valgene.

Ilebekk underbygger det siste poenget med statistikk.

– Vi har avvist nærmere 40 farm-in tilbud hvor det senere har blitt boret en brønn på de prospektene vi vurderte. Etter vår mening er det ikke gjort et eneste kommersielt funn på noen av disse.

Om å lykkes

– Jeg er ambisiøs, og jeg er ikke redd for å ta sjanser, og det siste er et av flere kriterier som er helt avgjørende for å lykkes. Lange dager kan det til tider også bli.

Geologen med base i Stavanger har klart det kunststykket som mange geologer helt sikkert drømmer om: Å være med og skape sitt eget oljeselskap, samt finne olje og gass i kommersielle mengder, for på den måten å øke reservene på norsk sokkel.

Men de færreste tør satse. Derfor er viljen til å prøve noe nytt, i følge gründeren, det viktigste kriteriet for å lykkes.

– Vi må tørre. Vi må være villige til å sette noe på spill for å oppnå noe som er enda mer attraktivt. Nordmenn er som kjent veldig forsiktige av natur, og derfor var det selvsagt mange som dømte oss nord og ned.

– Jeg har lært at Janteloven fortsatt gjelder, sukker han.

Faglig dyktighet må heller ikke foraktes. Da Revus ble startet i 2002 hadde geologen mer enn 20 års erfaring å vise til, derav mange år som konsulent, uten å være spesialist.

– En god faglig forankring er nødvendig. Med et godt erfaringsgrunnlag kan vi ta raske og gode beslutninger, hevder han.

Det er også svært viktig å skape gode miljøer.

– Vi må ha de riktige folkene. De må være genuint interessert i faget. De må ønske å ta beslutninger og være villige til å ta ansvar. Vi må kunne stole både på dem og på styret.

Det er mer å finne

Aktiviteten på norsk sokkel er rekordhøy. Vi har flere titalls oljeselskaper som drømmer om «det store funnet».

Ikke nok med det, det blir også gjort mange funn. Små og store. Det kan altså se ut som om det fortsatt er mye ugjort på norsk sokkel. Både i modne og umodne områder.

– Jeg liker å sitere min kollega Tim Sullivan: «The easy oil has already been found. Most of the rest is close by».

Derfor er det i de modne områdene at både Revus og Agora konsentrerte innsatsen. Det var der de hadde suksess. Det var der de klarte å finne olje som få andre var på sporet av. Strategien de staket opp var en suksess.

– Vi kan fortsatt finne både olje og gass i modne områder. Det skal ingen være i tvil om. Skarfjell viser dette tydelig, hevder Ilebekk, med styrke.

Å satse i modne områder er også krevende. Det er nødvendig med mye data, men dataene skal tolkes, og derfor trengs det også mange mennesker.

– Men fremfor alt er det nødvendig å tenke annerledes. Vi må ha mot til å utfordre de gamle, etablerte sannhetene, avslutter den erfarne geologen.

Det er nettopp det Svein Ilebekk har gjort. Med stort hell.

En 20 år lang ferd mot eget oljeselskap

Etter et par år med hovedfagsarbeid i tunge eklogitter på Nordvestlandet, startet Svein Ilebekk karrieren som oljegeolog i Saga Petroleum i 1981. Allerede i 1983 hadde han imidlertid flyttet til DNO og fikk gleden av å bygge opp selskapets portefølje på norsk sokkel. Det inkluderte bl.a. andeler i Snorre, Heidrun Øst og Oseberg Sør. Like før oljeprisen sank brutalt i 1986 stiftet Ilebekk konsulentselskapet Read sammen med tre andre geologer. Det ble tøft, men tiden ble benyttet til faglig arbeid, og i ettertid kan ha vise til nyttig erfaring. I 1988 dro den rastløse geologen tilbake til DNO for å bygge opp den tekniske avdelingen i selskapet, men det gikk ikke mer enn ett år før han flyttet til Stavanger og prøvde seg i Amoco, bare for å finne ut at han liker seg best når han er nær beslutningsprosessen. At (de gale) beslutningene ble tatt i Houston, var derfor ikke godt for den mentale helsen. Et og et halvt år var derfor nok, og deretter ble det et par sjelsettende år i Norex før han startet Nepcon. En sammenslåing med et annet selskap førte til at Nepcon ble til JSI i 1995, bare for å bli oppkjøpt noen år senere. Aker Geo var dermed en realitet i 1998. Fire år senere var tiden i konsulentbransjen slutt. Nå ventet en annen hverdag.