Milevidt fra det media gir inntrykk av, viser det seg at den norske befolkningen slett ikke er negative til mineralindustrien.
I en spørreundersøkelse i regi av Norsk Bergindustri er det bare tre prosent (!) som har en negativ holdning til bergverksdrift.
Samtidig går det fram at en tredjedel (35 prosent) av befolkningen er positive til mineralindustrien, mens langt mer enn halvparten (62 prosent) ikke har tatt stilling eller er nøytrale til landets eldste industri.
«Vi trenger bergindustrien»
I tråd med dette mener nærmere halvparten av befolkningen (38 prosent) at det bør legges til rette for økt utvinning av mineraler, naturstein og byggeråstoffer.
Et par refleksjoner:
- Selv om få er negative, får de uforholdsmessig stor plass i media. Derfor må vi trekke den slutningen at motstandere av gruvedrift (miljøorganisasjoner og partier på venstresiden) er langt flinkere til å målbære sine synspunkter enn industrien er. Dette er langt på vei et samfunnsproblem. Negative krefter er mer aktive enn positive, og media får mer respons på artikler med negativ vinkling.
- Fordi mange ikke gjør seg opp en egen mening, må vi at tro at kunnskapen om bergindustrien i befolkningen er svært lav. Det er vel heller ikke så underlig med bakgrunn i at vi har å gjøre med en distriktsnæring som ikke engasjerer der folk flest bor.
Det første poenget understrekes av at Naturvernforbundet i oktober hadde et helsides innlegg i Dagens Næringsliv der organisasjonen stilte seg svært kritisk til leting etter og produksjon av dyphavsmineraler. Olje- og energiminister Tina Bru svarte en uke etter med et kort og nærmest usynlig innlegg.
1-0 til miljøorganisasjonene.
(Samtidig merker vi oss at ingen fra mineralindustrien har vært i spaltene).
Gjennomgående mangel på kunnskap
Det som karakteriserte Naturvernforbundet sitt innlegg, var total mangel på kunnskap. Det passer for så vidt godt, ettersom ett av funnene i Norsk Bergindustris undersøkelse er at befolkningen har liten kunnskap om denne næringen.
For selv om de aller fleste mener at «mineraler er viktige for de produktene vi bruker i hverdagen» (bare et par prosent er negative til nettopp dette utsagnet), kommer det samtidig fram at veldig mange ikke er i stand til å ta stilling til spørsmål rundt bergindustrien, ved at de er «verken positiv eller negativ» eller at de rett og slett «vet ikke».
Så selv om altså bare tre prosent er negative til gruver land og strand rundt, er det mer enn 60 prosent som ikke har tatt stilling til mineralindustriens betydning for samfunnet.
Målgruppen for undersøkelsen var nordmenn over 18 år. Til sammen 1075 responderte.

Foto: Halfdan Carstens
Nei til sjødeponi, eller …
Med bakgrunn i at miljøorganisasjonene har klart å dominere mediebildet, blant annet ved å true med eller gjennomføre aksjoner i felten, er det ikke til å undre seg over at mer enn halvparten av befolkningen ikke støtter bruk av sjødeponi.
Mer forunderlig er det – tatt i betraktning av den massive kampanjen fra motstanderne, og medienes vilje til å formidle denne med fete typer – at en tredjedel av befolkningen (de som kjenner til konflikten) ikke har gjort seg opp en mening.
Det som er positivt, er nordmenns tro på forskning.
Mer enn tre fjerdedeler av befolkningen sier de kan endre mening dersom forskningen kan vise til at sjødeponi er det beste alternativet, og at dumping av gruveavfall i de norske fjordene ikke påvirker havmiljøet i negativ retning.
Så da er det bare å formidle det gode budskapet fra en rekke forskningsrapporter. Vi viser blant annet til SINTEFs NYKOS-program (80 prosent finansiert av Norges forskningsråd, der sju bergverksbedrifter har deltatt aktivt med både kapital, innsats, data og erfaringsmateriale).
Det er langt fra godt nok med halv-fine brosjyrer. Media må tas aktivt i bruk i formidlingen (geo365.no: «Resultatene må ut»).
Det er like fullt en tredjedel som er prinsipielle motstandere av sjødeponi («vil uansett ikke skifte holdning»).
Norsk Bergindustris meningsmåling
Dette fikk respondentene som bakgrunn: Bergindustrien leverer materialer til bruk i produksjon av en lang rekke ulike produkter, for eksempel byggeråstoffer som pukk, grus, sement, asfalt; naturstein til bruk i bygg, og anlegg og monumenter; mineraler til produksjon av mobiltelefoner, maling, papir, biler, vindmøller, datamaskiner og en lang rekke andre produkter de fleste av oss benytter i det daglige. (Vi ser at Norsk Bergindustri her har forenklet framstillingen av mineralnæringens fire hovedvirksomheter ved å slå sammen industrimineraler og malm til mineraler. Det er sikkert lurt i kommunikasjonen med «folket».
1 kommentar
Her har Norsk Bergindustri en viktig rolle. De kan mobilisere og bidra overfor bergindustribedriftene med økt synliggjøring i mediebildet.