Denne saken ble først publisert i GEO 05/19.
Norsk oljevirksomhet har gjennom snart 50 år bidratt til velstand over det ganske land. Absolutt alle nordmenn har tatt fordel av den, og i tillegg har ressursene på norsk sokkel bidratt til å forsyne verden med energi, og på den måten har vi vært med på å avverge fattigdom i andre deler av verden.
Trekker vi et enda lengre perspektiv, bortimot 400 år, har bergverksindustrien vært med på å bygge landet. Atskillige små samfunn har grodd opp med utgangspunkt i mineralske ressurser langs kysten og i fjellet, og Norge har bidratt til å forsyne Jordens befolkning med metaller, mineraler, naturstein og byggeråstoffer.
Kort sagt: Landets geologiske ressurser har vært en velsignelse, men vi må ikke glemme at de også har vært en forutsetning for at vi er en velstående nasjon. La oss ikke snakke oss bort fra dette faktum når naiv idealisme preger den politiske debatten.
Det går mot utbygging både i Naustdal i Sogn og Fjordane og i Kvalsund i Finnmark. To gruver som skal bidra til at vi fortsatt kan leve av industri i Norge. To gruver som skal bidra til å forsyne verden med metaller og mineraler som den sårt trenger. Samtidig har regjeringen vært svært konsekvent når det gjelder fortsatt letevirksomhet på norsk sokkel. Det er heldigvis politisk flertall for at Norge fortsatt skal være en olje- og gassnasjon som er i førersetet når det gjelder miljøvennlig drift.
Alt dette er bra.
Men protestene mot både mineralindustrien og oljeindustrien er høylytte fra flere hold. Det som preger mange av innsigelsene er ren uvitenhet og gale framtidsscenarioer. Inkludert mangel på forståelse for at vi lever i en verden med global handel. Ingen ønsker seg at Norge blir et nytt Nord-Korea, men av og til gir debattinnleggene inntrykk av at Norge skal leve på siden av verdenssamfunnet og ikke bidra til utvikling gjennom å drifte våre egne naturressurser.
Det mange glemmer er at nordmenn gjennom alle tider har tatt fordel av andre lands ressurser til eget forbruk. Det gjelder metaller og mineraler, og det gjelder olje og gass (inntil vi ble selvforsynte). I tillegg har vi brukt billig vannkraft til å foredle importerte råvarer og på den måten bidratt internasjonalt.
Dessverre bærer mange av argumentene mot oljevirksomhet og mineralnæring på norsk jord preg av fullstendig mangel på kunnskap. Det ulykksalige er at media skor seg på denne uvitenheten ved å skape overskrifter og bygger myter.
I disse tider med flyskam og kjøttskam burde enkelte politikere og aktivister føle en helt annen skam: uvitenhetskam.