Professor og geolog ved Universitetet i Bergen, William Helland-Hansen, mener at andelen av grønn forskning vil ha vanskeligheter med å nå opp til nivået til petroleumsforskning så lenge aktivitetsnivået på sokkelen er høyt, skriver Khrono.
Til forskning.no har han tidligere utalt at han ikkehar samvittighet til å fortsette med forskning på noe som ikke er bærekraftig.
I en kronikk som først ble publisert i Harvest tar professor og geolog ved Universitetet i Bergen (UiB), William Helland-Hansen, et oppgjør med deler av sin egen forskning og myndighetenes bidrag til å forlenge den norske oljealderen.
— Pengene som går fra næringen til universiteter og forskningsinstitutter til petroleumsforskning følger i stor grad aktiviteten og investeringsnivået på sokkelen. Equinor har alene et myndighetspålagt årlig forskningsbudsjett i milliardklassen, og deler av disse midlene kommer også forskningsinstitusjonene til gode, sier Helland-Hansen til Khrono.
— Mange, deriblant instituttsektoren, er avhengig av disse midlene. På universitetene er også enkeltforskere og forskningsgrupper i direkte relasjoner med petroleumsindustrien, der penger går direkte til enkeltforskere og grupper. Dette bidrar til universitetets eksternportefølje og bidrar dermed til et høyt akademisk aktivitetsnivå. Dette er noe universitetene ikke kan forhindre, selv om mye av denne forskningen ikke bidrar til det grønne skiftet, utdyper professoren.
I Tilstandsrapport for høyere utdanning, som ble presentert i går, heter det at «norske forskningsmiljøer rapporterer tre til fire ganger mer petroleumsrelatert FoU enn FoU rettet mot fornybar energi». Rapporten peker på en positiv utvikling og en rekke grønne satsinger i universitets- og høgskolesektoren, iht. ttiil Khrono.
Men «sammenligningen mellom petroleumsforskning og forskning på fornybar viser at det per i dag ikke er tegn til et grønt skifte i den samlede FoU innsatsen innen områdene miljø og energi», heter det.