Bygg, tunneler, veiprosjekter og gruver – dette er inngrep i naturen som ofte etterlater seg betydelige mengder overskuddsmasser. Bare i Oslo-området kan pågående infrastrukturprosjekter, som Fornebubanen, Ny vannforsyning Oslo og E18 Vestkorridoren, generere flere titalls millioner tonn masser over de neste årene.
Paradoksalt nok er bygg- og anleggsbransjen, som produserer disse massene i stort monn, også de største etterspørrerne av byggeråstoff til nye prosjekter. Noen prosjekter sitter igjen med overskudd, mens andre er innkjøpere av masser, uten at de to nødvendigvis møtes.
Er markedet dysfunksjonelt?
– Vi ser store svakheter i dagens system. Kommunene er pådrivere for utbygging, men det finnes ikke nok mottak eller bruksområder for alle massene denne utbyggingen vil generere.
– Samtidig gjøres det ikke koordineringer på et regionalt nivå, som gjør at det offentlige mister oversikt. Dermed blir det vanskelig for aktørene i bransjen å levere riktig og vi får et marked i ubalanse, oppsummerte Tanja Marie Gjerde, geolog i Feiring og leder for forskningsprosjektet Sirkulær masseforvaltning som ble oppsummert under et seminar i Oslo 20. mars.
I over fire år har konsernet Feiring Bruk, sammen med SINTEF, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Fremby, jobbet med å finne løsninger for bærekraftig masseforvaltning. Med støtte fra Norges forskningsråd har prosjektet kartlagt nasjonale utfordringer og testet løsninger i praksis. Målet er å øke utnyttelsen av lokale masser, kutte transportbehov og redusere miljøkostnader.
Dette er ikke minst noe Oslo kommune ønsker, der graden av gjenbruk er lav, og det meste av massene transporteres ut av kommunen, uten at kommunen selv har oversikt over hvor de blir av.
Mangel på koordinering
Noe av forklaringen for ubalansen i markedet ligger i kompleksiteten til massene. Geologene og materialekspertene vet godt at stein er ikke stein. Overskuddsmassene varierer i størrelse og kvalitet (mineralsammensetning), og krever ofte sortering eller vasking før eventuell gjenbruk. Rett kvalitet til rett formål, som er bransjeuttrykket.
Resultatene fra prosjektet viser at det i dag ikke finnes en helhetlig tilnærming til massehåndtering i Norge, og en av hovedutfordringene er mangel på koordinering mellom aktørene i verdikjeden. Entreprenører, byggherrer og kommuner jobber ofte i siloer, uten felles oversikt eller planer.
Konsekvensen er at anvendelige overskuddsmasser kan havne på deponi, mens pukk- og grusverk kjører på høygir for å hente ut jomfruelige ressurser – med unødvendige naturinngrep som resultat.
Gjennom materialstrømsanalyser, kvalitetskartlegging og en maskinlæringsmodell (ML) for å forutsi masseegenskaper og optimalisere flyten, har prosjektpartnerne gjennom utvalgte pilotprosjekter i Oslo vist at overskudd i større grad kan dekke behov – og i et tempo som bedre matcher prosjektene.
Her vil standardisering og mer deling av data være viktig. Dette kan eksempelvis implementeres gjennom en nasjonal digital kunnskapsbase for undergrunn, tilgjengelig for alle relevante aktører. Inspirasjonen er hentet fra den nederlandske modellen, og en norsk utgave kan muligens driftes slik NGU drifter Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG).
Etterlyser politiske virkemidler
Men bedre teknologiske løsninger alene er ikke nok. For det er fortsatt slik at fremdrift og økonomi trumfer i dagens bygg- og anleggsprosjekter. Sirkularitet er nedprioritert.
Dette er et resultat av dagens rammebetingelser, og bransjen etterlyser økonomiske incentiver og politiske rammer for å gjøre gjenbruk mer konkurransedyktig. Pisk og gulrot.
Det kan inkludere koordinerte, entydige krav, blant annet relatert til bærekraft (f.eks. vekting av hensyn til klima mot miljø og ressursutnyttelse) og til innsamling og deling av data, innføring av skatt for deponering av masser, og at masseforvaltning og arealbruk sees i et regionalt perspektiv i stedet for å bli et lokalpolitisk spørsmål.
Feiring opplyste at de riktignok ser tegn til økt fokus på sirkularitet i massehåndteringsbransjen. For eksempel har det de seneste årene blitt oppført flere nye vaskeverk for gjenbruk av masser, og Feiring selv mottar i dag tre ganger så mye overskuddsstein som før prosjektet startet.
Prosjektpartnerne er like fullt tydelige på at flere grep må til: Politisk vilje og bedre koordinering er essensielt for at Norge skal kunne snu ubalansen i masseforvaltningen.
Et lite steg i riktig retning kan være regjeringens nye minerallov som er ventet før sommeren. Her er målet blant annet at saksbehandlingstiden skal reduseres og at rammeverket skal bli enklere å forholde seg til. Parallelt med dette har Oslo kommune en handlingsplan for sirkulær massehåndtering som ligger ute på høring.