– Skulle jeg valgt i dag, ville jeg uten tvil ha studert geologi.
Elise Opsahl er sikker. Og hun har solid bakgrunn for å ha sin egen mening om den saken: Seks år i Schlumberger, derav tre år midt inne i det tropiske Afrika, og to år i Eni Norge – så langt – har gitt henne så mye at hun ikke kan tenke seg noen annen jobb.
– Jeg har i løpet av denne tiden vært med på veldig mye forskjellig, fått mange interessante arbeidsoppgaver, lært uendelig mye, og – ikke minst – fått innsikt i fremmede kulturer.
Elise smiler. Det er fordi hun trives godt i Eni, men også fordi hun kan se tilbake på mange spennende år som geolog, både her hjemme og i utlandet, til tross for at hun bare så vidt har rukket å fylle 30 år.
Geologi hele døgnet
Elise likte realfag da hun gikk på videregående. Datafag også, men hun fant fort ut at hun heller ville ha en jobb hvor «data» er et verktøy enn selv å være dataingeniør. Så det var en lett beslutning å søke om opptak ved NTH (nå NTNU).
– NTH var det store den gangen, og jeg var ellevill av glede da jeg fikk brevet om at jeg hadde kommet inn.
– Jeg trivdes godt de årene, minnes hun. – Trondheim er en flott studentby, det er et godt miljø, og som aktiv både i NTHI og studentersamfunnet fikk jeg veldig mye ut av oppholdet. Men det absolutt lureste jeg gjorde var å benytte meg av tilbudet om å ta ett år ved UNIS på Svalbard.
– Svalbard var uten tvil det viktigste året for meg. Det aller beste året i studietiden. Helt maks!
UNIS står for Universitetssenteret på Svalbard. Her, på 78 grader nord, tilbys studenter ved andre universiteter ett år innenfor fagkretsene arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Det gis også kurs for M.Sc.- eller Ph.D-studenter.
– På Svalbard opplevde jeg en helt annen måte å studere på. Bøkene var bare en del av en større helhet. Vel så viktig var feltkursene som brakte oss til alle de viktige geologiske lokasjonene. På en av ekskursjonene så jeg for første gang en ordentlig antiklinal. Det lærte meg noe om dimensjonene i geologien.
– Vi bodde og studerte midt inne i geologien. I Longyearbyen er den der hver eneste dag. Du kan ikke unngå å se den. Attpåtil hadde vi hele 40 dager i felt. Vi var også på seismisk båt, hvor vi lærte om innsamling og prosessering av seismiske data.
– Det var kjekt å komme ut og se prosesser og sammenhenger, legger hun til med et stort smil. Kroppsspråket røper henne også. Det er ingen tvil om at Svalbard-oppholdet var en stor opplevelse for en ung student.
Overgangen fra studie til jobb ble imidlertid mye tøffere enn Elise hadde trodd på forhånd. Mot slutten av 1990-tallet sank oljeprisen til under ti dollar per fat, og ingen trengte geologer, så i stedet for oljejobb ble det assistentstilling på SFO og kveldsjobb på Newsman. Ikke drømmejobbene akkurat, for en som ville så uendelig mye mer, etter et langt og krevende studium.
Hvorfor Nigeria?
Heldigvis tok det ikke lang tid før Elise fikk jobb som geolog for Schlumberger i Stavanger, et verdensomspennende oljeservicefirma med titusenvis av ansatte. Medarbeiderne kommer fra alle verdenshjørner, og i jobbsammenheng har de vært ute og kikket inn i verdens mest bortgjemte kriker og kroker. Uten tvil en spennende arbeidsplass for en ungdom med eventyrlysten i behold.
– De som hadde vært utestasjonert hadde masse å fortelle, Jeg skjønte at det var her jeg kunne få oppleve eventyret. Så etter et par år i Stavanger ga jeg ledelsen et hint om at jeg var interessert i å prøve meg ute. Ikke lenge etter kommer sjefen og spør om jeg er klar til å dra til Nigeria. Svaret var et kontant «ja», og fordi kjæresten min, som også hadde utdannet seg til geolog, kunne få jobb både i Schlumberger og Nigeria, lå veien klar.
– Nigeria? Hvorfor dra til Nigeria? Det finnes jo mer eksotiske og trygge steder å dra til, spør vi undrende.
For de uinnvidde kan vi tilføye at Nigeria ligger temmelig langt nede på listen over de steder verdens oljegeologer ønsker å reise til. Grunnen er åpenbar. Nigeria har en annen infrastruktur enn det vi er vant til i Norge. Nigeria er i tillegg viden kjent for kriminalitet og uro. Og grenseløs korrupsjon. Selv om Nigeria ikke er et ferieparadis, så er Elise likevel veldig glad for å ha blitt bedre kjent med landet, og for det meste har hun positive opplevelser å minnes.
– Nigeria er tross alt et flott land hvor jeg fikk mange gode venner. Det er et land med sterke kontraster, og det er et land rikt på naturressurser, nydelige strender, tropisk jungel, stor gjestfrihet, hyggelige folk og masse sol. Når jeg tenker tilbake på Nigeria tenker jeg også på farger, musikk, frukter, dans og mange glade mennesker, sier Elise, og det er helt tydelig at hun mener det.
– Jeg hadde tre motiver for å si ja til tilbudet o må flytte til Nigeria for en periode, forklarer Elise. – Eventyr, erfaring og økonomi. Mest av alt var det eventyret som lokket.
Og det ble eventyr. Mange eventyr. Og masse erfaring. Ikke minst utfordringer. Penger i kassen ble det også. For her var det bare å stå på.
– De første fem månedene arbeidet jeg hver dag. Med unntak av én søndag. Og det var ikke noen ni-til-fire-jobb. Dager og netter gikk i ett. Mannen min var en gang offshore sju uker sammenhengende. En av mine turer offshore skulle vare i opp til tre dager, i stedet ble det nesten tre uker.
– Vi fikk naturlig nok et helt annet forhold til tiden, og jobben ble en livsstil. Det var tøft. Men kjempemoro fordi vi fikk anledning til å bli kjent med et vakkert land, vi fikk mange gode venner fra Nigeria, og jeg ville ikke vært denne tiden foruten.
– Jeg var også så «heldig» at jeg fikk komme ut i deltaet der mange av oljefeltene ligger. Men det var noe av det tristeste jeg har opplevd. Uendelig fattigdom. Så det er lett å forstå hvorfor de innfødte gjør opprør.
Forholdene i Nigeria er faktisk så vanskelige å leve under at alle «expatriates» som jobber for Schlumberger i Nigeria får reise ut av landet hver tredje måned for å trekke frisk luft. Derfor har Elise lengre opphold både på Bali og Øst-Afrika på skrytelisten sin. Hun synes det er greit å minnes dykking på korallrev i lunkent vann når hun tar en av sine mange løpeturer på holka i Stavanger.
Elise forteller at jobben som geostyrer var intens, interessant og lærerrik. Hun fikk fort ansvar for brønner, hvor hun tolket logger, laget geomodeller og plasserte horisontale brønner i 3-4 meter tjukke sandsteinslag et par tusen meter under jorden.
– Det var hektisk mens vi boret, og utrolig moro å kunne bidra med geologisk kunnskap for å oppnå optimal brønnplassering.
Litt av erfaringene fra denne tiden blir stående for ettertiden. Elise er medforfatter på en artikkel i World Oil (Juni, 2005, side25-33) som omhandler teknologi som gjør det mulig å styre brønner gjennom tynne sandsteinslag. Slikt tar seg også godt ut på CV’en. Det morsomme med denne artikkelen er at de fire forfatterne har forskjellige nasjonaliteter (Nigeria, Pakistan, USA og Norge).
Også positivt
Minnene fra Nigeria er mange. Og det er ikke lett å glemme et samfunn som mangler det meste og hvor alt synes å være kaos.
– Lagos er en av Afrikas storbyer med ca. 15 millioner innbyggere, og en noe sporadisk kollektivtrafikk, for å si det pent. Trafikken kunne være helt usannsynlig, og spesielt på festdagene. Da jeg en 1. påskedag 2002 skulle direkte hjem fra jobb tok det ti timer, en tur som vanligvis tar 15 minutter. Jeg startet hjemturen kl fire om ettermiddagen og kom frem kl to om natten. Rushtidsproblemene her hjemme kommer i et litt annet perspektiv når du har opplevd slikt.
Men. Og det er et viktig «men». Elise presiserer at hun i Nigeria også opplevde mye positivt. Alt var ikke bare elendighet.
– Jeg minnes godt et tradisjonelt nigeriansk bryllup. Jeg var invitert fordi jeg var venninne av en venninne av bruden. Det var så flott å se alle nigerianerne kle seg i fargerrike kjoler og danse dagen og natten lang til afrikanske rytmer.
– En annen svært positiv opplevelse var å besøke universitetet i Benin hvor jeg skulle gi en forelesning for studentene. Jeg ble tatt i mot av fakultetsdirektøren og behandlet som en prominent person. Studentene var interessert og spurte mange spørsmål så snart direktøren hadde gitt beskjed om at det var fritt frem.
Løpeturene på stranden og i jungelen minnes hun også med glede. For Elise liker å løpe. Enten det er gatelangs i Tromsø, når hun er på konferanse i ishavsbyen, eller det er i lunsjpausen på stien rundt golfbanen som kontoret grenser opp til.
Ville lete etter olje
Etter tre år i Nigeria kom Elise tilbake til Norge. Nå med bred erfaring fra mange oljefelt og med ekspertise på geostyring. Hun begynte å få lyst til å lære mer om oljevirksomheten. Lære mer geologi og forstå mer om hvordan geologene leter etter olje. Suget etter mer kunnskap og nye utfordringer ble så stort at hun hadde lyst til å prøve seg i et oljeselskap.
Eni Norge ble løsningen. De trengte folk, og Elise begynte å jobbe i gruppen til Snorre Olaussen. Snorre har lang erfaring fra både Oslofeltet og norsk sokkel. Elise skjønte at det kunne ligge en interessant fremtid her. Det er viktig å ha gode mentorer.
I Eni trives hun utmerket. Karrieren har gjort et lite hopp videre. I fjor var hun med på TFO-runden, fikk delta i alle ledd, fra A til Å, inklusive presentasjon og kvalitetskontroll for de store bossene i Milano, og nå er det fullt kjør foran 20. konsesjonsrunde.
Elise valgte å bli geolog. Det er hun veldig glad for i dag. Og får hun det som hun vil, blir det flere utenlandsopphold. Og flere eventyr.
Geostyring
Mange olje- og gassreservoarer produserer fra «horisontale» brønner. Det betyr at det bores parallelt med lagene. På den måten er det mulig å produsere mye mer olje enn om hullene bores på tvers av lagene. Mange reservoarer er bare noen få meter tykke (tynne). Da er det nødvendig å styre brønnene gjennom lagene og unngå at det bores for dypt eller for grunt. Det er viktig at hele brønnen ligger innenfor det intervallet hvor det kan produseres hydrokarboner. Teknikken som benyttes for dette formålet kalles geostyring. Bak borekronen ligger forskjellige måleinstrumenter (logger), og det er geologens oppgave å tolke dataene fra disse slik at borekronen kan styres i riktig retning. Det blir som å sitte i et helikopter og kunne se over og under på samme tid. Schlumberger utvikler kontinuerlig slikt utstyr og er et av flere selskaper som tilbyr denne tjenesten til oljeselskapene.