Hva nå?

Hvert år bruker landet vårt milliarder av kroner på å finne mer olje og gass på norsk sokkel. Disse fordeler seg på boring av letebrønner (ca. åtte mrd. i 2017), innsamling og prosessering av geologiske og geofysiske data, samt å holde en skog av geologer, geofysikere og andre fagfolk i arbeid.
Like fullt er resultatet av letevirksomheten de siste årene nedslående. Det faktum kan ikke bortforklares.
Fjorårets undersøkelsesbrønner bestod i en serie med skuffelser, slik oljedirektør Bente Nyland slo fast da hun i januar i år presenterte «Sokkelåret 2017». Noen få lyspunkter var det riktig nok (f.eks. oljefunn i en ny letemodell i Barentshavet), men det totale resultatet i form av ressurstilvekst var i høyeste grad bedrøvelig. Et av de største funnene – Korpfjell i Barentshavet sørøst – blir for eksempel vurdert av Oljedirektoratet som for lite til å være kommersielt.
Årsaken til manglende suksess må tas på alvor. Det er på tide at myndighetene stikker fingeren i jorda og gjør en grundig analyse.
Følgende forklaringer bør utredes:
1) Potensialet for ressurstilvekst er overvurdert. Vi må ikke stole blindt på de vurderingene som blir gjort av Oljedirektoratet hvert annet år. Sagt på en annen måte: Det er mindre olje og gass igjen å finne på norsk sokkel enn det vi liker år tro, og kanskje spesielt i Barentshavet der det foreløpig – etter mer enn 130 letebrønner – kun er 2 felt i drift, mens et 3. er på vei.
2) Lisenspolitikken er feilslått. I stedet for å følge strategien om skrittvis utforskning, med en kombinasjon av TFO og nummererte runder, bør hele sokkelen åpnes «i ett jafs». Bare på den måten vil vi ta fordel av mangfoldet i oljeselskapene. Det bør vurderes en radikal omlegging slik vi opplevede i 2003 (innføring av TFO) og 2005 (skatterefusjonsordningen).
3) Geologene og geofysikerne gjør en for dårlig jobb, kanskje fordi tilgjengelig teknologi ikke blir tatt i bruk. Ressursene er der, men ingen klarer å finne ut hvor de ligger begravd.
4) Oljeselskapene må bore flere brønner på flere prospekter, slik Bente Nyland sterkt tar til orde for i sin presentasjon av «Sokkelåret 2017».
Helt uavhengig av hva årsaken til manglende suksess skyldes må vi legge til grunn at for hver tørr brønn som bores reduseres porteføljen med ett prospekt.  Da det ikke ble påvist olje i jura sandsteiner i Korpfjell, forduftet for eksempel potensielt 5-10 milliarder fat olje fra vår framtidige ressursbase. Kjipt, men sant.
La oss være ærlige. Det vi nå trenger er en faktabasert gjennomgang av letestrategien på norsk sokkel slik at vi ikke lurer oss selv.  Heldigvis sitter Oljedirektoratet på fakta. Det er bare diskusjonen som mangler.