34 kritiske råmaterialer

Kobber, nikkel, sjeldne jordartsmetaller og silisium. Dette er blant metallene som EU anser som kritiske for unionen. Metallene er også essensielle ingredienser for det grønne skiftet og i moderne teknologi.

Kritiske råstoffer (critical raw materials, CRM) er materialer som EU har definert som å ha stor økonomisk viktighet og hvor det er risiko knyttet til tilgangen.

Dette er EU-kommisjonens femte liste over slike råmaterialer. Den første ble lansert i 2011 og bestod av 14 råstoffer. Antallet råstoffer har økt med hver ny liste, og 2023-listen inneholder følgende 34 råmaterialer:

Nykommere på listen er arsen, feltspat, helium, mangan, kobber og nikkel.

På denne siden kan du lese mer om betydningen av hver enkelt av dem.

EU-kommisjonen påpeker at råmaterialer er avgjørende for Europas økonomi. Råstoffene utgjør grunnlaget for kontinentets industri og inngår i produksjonen av en lang rekke varer som brukes i hverdagen og i moderne teknologi.

Ikke minst er mange av materialene på listen viktige ingredienser i teknologier tilknyttet det grønne skiftet.

For 150 år siden var Europa den største produsenten av mineraler. I dag produserer Europa kun noen få prosent av det som forbrukes. Det aller meste blir altså importert, noe som gjør oss utsatte for forsyningsrisiko.

EU-kommisjonen trekker blant annet frem enkelte sjeldne jordartsmetaller, kobolt, helium, grafitt, fluor, silisium og fosfat som eksempler på råmaterialer der ett enkelt land står for mer enn 50 prosent av forsyningen. I de fleste tilfellene er det Kina som er den dominerende leverandøren, mens Den demokratiske republikken Kongo står for 63 prosent av verdensforsyningen av kobolt.

EU (inkludert Norge) har altså gjort seg fullstendig avhengig av land som i mange tilfeller ikke setter verken demokrati, miljø eller HMS høyt.

EU-kommisjonen la også nylig frem sitt forslag til initiativ for å gjøre EU mer selvforsynt av de 34 kritiske råstoffene gjennom The Critical Raw Materials Act. Forslaget forventes å være ferdig behandlet tidlig i 2024.

Under Norsk Bergindustris Bergindustridagene i Oslo, kunne Henrik Schiellerup fortelle at Norge er godt posisjonert for å kunne levere en rekke av EUs kritiske råmaterialer til unionen. Schiellerup er avdelingsleder ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han påpekte at selv om vi kun har to operative metallgruver i landet i dag (jernmalm fra Rana Gruber og ilmenitt (titanjernstein) fra Titania), har vi også en lang rekke gruver som utvinner industrimineraler (inkludert grafitt og feltspat). Vi har også flere metallprosjekter på trappene (Engebø, Nussir, Syd-Varanger etc.).

Videre sa han at vi har et potensial for å sette flere store metallforekomster i produksjon i fremtiden, i tillegg til at vi har en prosessindustri (smelteverk) som foredler flere av de etterspurte metallene.

Det drives også mye leting på tidlig stadium etter kobber, nikkel og kobolt. Avdelingslederen nevnte ikke Norges forekomster i dyphavet, men også disse kan i fremtiden levere mange av mineralene og metallene som EU og det grønne skiftet vil etterspørre.

Figuren under viser oss hvilke av EUs kritiske råmaterialer Norge leverer eller har potensial for å levere på i fremtiden i henhold til Schiellerup.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skriver på sine nettsider at de viktigste kritiske mineralressursene i Norge og Norden er:

• Kobolt
• Grafitt
• Hafnium
• Litium
• Niob
• Platinametaller
• Sjeldne jordarter
• Silisium
• Tantal
• Titan
• Vanadium
• Fosfat
• Kobber
• Nikkel

geo365.no har tidligere skrevet at Norge er produsent av eller sitter på forekomster/mulige forekomster av følgende EU-kritiske råstoffer: grafitt, sjeldne jordartsmetaller, fosfat, scandium, kobolt, vanadium, titan, magnesium og silisium.

Mange av Norges forekomster av kritiske mineraler og metaller kan som nevnt befinne seg i dyphavet. Det kan du lese mer om her. I desember arrangerer GeoPublishing konferansen Deep Sea Minerals 2023 i Bergen.

Geo365.no: Norge må bidra!

Geo365.no: Vil prioritere kritiske mineralprosjekter