«Foreløpig virker det grønne skiftet mest som en merkelapp på prestisjeprosjekter uten lønnsomhet, prosjekter som krever massivt med subsidier for å bli realisert,» skriver Ola Borten Moe i et innlegg på ytring.no. «Grønn svada», kaller han det.
«Jo større subsidier som kreves, jo grønnere er resultatet, virker å være en slags hovedregel,» er hans inntrykk.
«Havvind er lysår fra å være kommersielt interessant i Norge, det samme kan trygt sies om CO₂- renseanleggene i Oslo og Brevik. Det sier seg selv at vi verken berger verden eller norsk velferd om vi ikke lykkes med å få frem teknologi og produkter som noen er villige til å betale mer for enn det koster å lage.»
På 30 år er verdiskapingen pr. innbygger (BNP) mer enn tredoblet, og folketallet økt med over én million – likevel er CO₂ utslippene om lag de samme.
«All naturbasert verdiskaping er under et voldsomt press i Norge – det er i grunnen bare sjarkfiskeren som går fri. Skogen skal vernes, gruver kan de drive på med i Afrika, oppdrett er ikke populært, landbruket skal bygges ned og olje og gass avvikles. Hva om vi hadde brukt energien vår på å videreutvikle de næringsveiene vi allerede har istedenfor å snakke dem ned? Hva om samfunnet faktisk hadde gitt litt kred til alle de som står opp hver dag og skaper de verdiene som vi alle faktisk lever av?»
2 kommentarer
Ola Borten Moe skriver i sin ytring:
«Foreløpig virker det grønne skiftet mest som en merkelapp på prestisjeprosjekter uten lønnsomhet, prosjekter som krever massivt med subsidier for å bli realisert.»
Han har helt rett – uten «lønnsomhet»!
Nå har vi utviklet oss og tjent penger i 200 år på fossil energi, kull olje og gass. Vi har sluppet ut så mye CO2 at naturen ikke klarer å svelge unna overskuddet. Derfor må vi nå kollektivt stille opp og betale for det, med skatt og avgifter, slik vi betaler for andre nødvendige tjenester vi har stor nytte av: renovasjon – behandling av forurensning, avløp og avfall.
Problemet er at «det grønne skiftet» kun tar sikte på å stabilisere og stoppe CO2-økningen, mens vi for å redde det hele – må tilbakeføre det dobbelte.
Altså er CO2- fangst og lagring som vi allerede har erfaring med, uhyre viktig å komme igang med. Her kan vår verdensledende oljeindustri og teknologi, alle ekspertene og Equinor, vise at vi kan bli verdendensledende i tilbakeføring av CO2.
– Snu det hele, ikke mindre! Tillit vil det kreve og tid vil det ta.
Som geologer vet vi at det var 3-6 grader varmere på nordlige breddegrader i det «postglaciale-klimatiske-optimum». Det var da eik, lønn, hassel mm kom til Norge, skoggrensen var høyre og Minoisk/Egyptisk kultur blomstret – sammen med kulturene i Midt-Østen, jordbruk og husdyrhold kom til. Det at det var varmere var ikke farlig.
Det andre merkelige i «CO2-debatten» er koplingen mellom CO2 og klima da CO2 kun er en av mer enn 10 hovedfaktorer som påvirker klima. Klima har alltid vært i endring.
Om man ser på jordens nabo Venus med 96% CO2 så er dette nivået c 8 ganger det tallet man for noen år siden fant i mange lærebøker vdr jodens opprinnelige atmosfære (pluss basale hydrider som metan, ammoniakk, metan, vann), og ikke ulikt gjennomsnittlig utgassing fra vulkaner (som er kilden til atmosfæren og hydrosfæren) – dvs c 12% karbondioksid og 73% vann.
Livet kom til på jordkloden og nesten alt av CO2 er nedfelt i karbonater (kalkstein, dolomitt, etc) pga aktiviteten til kalkutskillende akvatiske organismer. Mangel på liv på Venus betyr at CO2 ikke ble fanget som biogene karbonater. CO2-nivået i atmosfæren på Venus er derfor høyt og vann dampet bort pga temperaturen.
Total mengde CO2 fanget i kull/olje/gass pluss finfordelt organisk materiale er minimal sammenlignet med mengden fanget i karbonater (f.eks som fjell i Alpene osv).
Isotopverdien til karbon i CO2 i atmosfære og løst i havvann er svært lik isotopverdien til CO2 fra vulkaner, ikke lik isotopverdien til olje/kull og naturgass som den burde vært om hovedkilden til CO2 var fra olje/kull/naturgass.
Svært lite CO2 finnes i dag på jorden i hydrosfæren og enda mindre i atmosfæren. Forenklet har det etter livets inntreden på planeten (c. 3.8 milliarder år siden) vært en dramatisk nedgang i CO2 i atmosfæren. CO2 er kilden til all plantevekst. Det er ikke mye CO2 i hydrosfæren/atmosfæren og vi trenger alt, og gjerne mer.
Det vesle som finnes i dag er c. 2x det nivå som behøves for at de fleste grønne planter skal overleve. Mer CO2 bidrar til at planter vokser kjappere og vannbehovet reduseres da stomata ikke behøver å stå fullt åpne (noe som øker fordampning).
Fra gartnerforbundets energiside: «For flertallet av kulturer øker netto fotosyntese etter hvert som CO2-nivåene øker fra 340-1000 ppm (parts per million). De fleste planter viser at for et gitt nivå av fotosyntetisk aktiv stråling (PAR), vil en økning av CO2-nivået til 1000 ppm føre til omtrent 30-50% økt vekst i forhold til normalt CO2-nivå.
Normalt CO2-nivå i uteluft er omtrent 380 ppm på volumbasis. Alle planter vokser godt på dette nivået, men øker vi CO2-nivåene til 1000 ppm øker fotosyntese betraktelig og resulterer i mer sukker og karbohydrater tilgjengelig for plantevekst. I et tett veksthus uten ventilasjon, kan CO2-nivået i løpet av dagen raskt bli så lavt som 200 ppm. Reduksjonen i fotosyntese når CO2-nivået synker fra 380 ppm til 200 ppm er lik stor som økningen når CO2-nivåene økes fra 380 til omtrent 1300 ppm.»
Effekten av CO2 som «dyne» i atmosfæren er størst i det lavere konsentrasjonsområdet og effekten avtar med økende mengder i atmosfæren. Derfor er det ikke tusenvis av grader på Venus, selv om det er 96% CO2 men bare 460oC (på tross av planetens størrelse og nærhet til solen). Selv oppdagere av effekten, den kjente svensken kjemikerne Svante Arrhenius sa i 1896 at en økning i CO2 er gunstig for planteveksten.
Vi vet at kritt-tiden var det c 1700 til 1500 pp CO2 på jorda (c 4-5 ganger dagens nivå). Mer CO2 gir mer fart på fotosyntensen og mer plantevekst og mer oksygen. Temperaturen var omtrent 5-8 grader varmere enn i dag. Dette var ingen undergang og tertiære-giga fauna (kjempedyr) levde i etterfølgende periode. Kullene på Svalbard (noen av verdens reneste kull) er fra denne tiden. Det var da tropisk temperatur der, og på Andøya foreligger samme tropiske planter fra jura- og krittiden.
Det er altså intet som tyder på at «naturen ikke kan svelge unna» CO2. Det er ikke snakk om å svelge unna CO2 «overskuddet», det er snakk om å ha tilstrekkelig av denne karbonkilden til at fotosyntesen kan gå – ikke minst pga av at befolkningen globalt er på vei mot 11 milliarder om c 70 år.
Det elegante trikset til McKibben i 1989 (i boken: «The end of Nature» – sic.) var å sette likhetstegn mellom «drivhuseffekt» og «katastrofal global oppvarming» – og at dette var likt «menneskeskapt helvete». De som nekter for noe av dette blir stemplet «umoralske». Disse er dermed diskreditert fra debatt. NRK, TV2, BBC +++ har i dag alle dette moralske ståsted.
Tidspunkter for «isfritt»/alle isbreer er smeltet»/isfrittpolhav» og «irreversibel» naturdestruksjon har siden da – i vanlig stil fra – postmodernistisk nyreligiøse-dommedagsbevegelser – stadig vært skjøvet frem i tid.
Hypermoralisme (jfr Lexander Grau») og angsthysteri rundt CO2 tar fokus vekk fra de virkelige utfordringer som overbefolkning og utarming av matjord.
Fra McKibbens svindel i 1989, John Cooks 97% svindel (2013), til Al Gore og Obama samt hele «klimaindustrien» går det en rød tråd – penger/avgifter/skatter – intet av denne skremselspropaganda har vitenskapelig grunnlag.