Fenomen/Attraksjon
Krater
Stedsangivelse (fylke, kommune, sted)
Rogaland Fylke, Hjelmeland kommune, Kleivaland-Ritland
Adkomst
Fra Stavanger med ferje/buss til Tau og videre til Hjelmeland, ca. to timer, deretter 15 km på bilvei til Kleivaland. Det tar ca. to km å gå på skogsvei til krateret.
Lang begrunnelse
Krateret er et kambrisk meteorittkrater 2.5 km i diameter. Unike blotninger av kraterveggene, rasmaterialet og fossilførende alunskifer og grunnmarin sandstein som fyller igjen krateret. Klare relasjoner til det subkambriske peneplanet og til de kaledonske skyvedekkene som er spektakulært blottet ved turstien østover.
Mye brukt ekskursjonslokalitet for impact, sedimentologi, strukturgeologi og regionalgeologi. NFR-støttet prosjekt. Hjelmeland kommune er involvert og har bl.a. kraterutstilling sommeren 2010.
Ritlandstrukturen har vært kjent som et sannsynlig meteorittkrater i ca. 10 år, men det var først i 2008 vi fikk bevis i form av smeltemateriale og sjokklameller i kvarts. I 2009 startet vi opp et 3-årig NFR-prosjekt med post-doc, PhD og to masterstudenter på UiO, ledet av Henning Dypvik. Hovedmålet er grunnforskning på impactet, men det er også en viktig del av prosjektet å legge til rette geologien for elever, studenter og naturinteresserte personer.
Hjelmeland kommune er svært interesserte i prosjektet og ser på muligheten til å bruke krateret til å profilere kommunen.
Den geologiske hovedattraksjonen er Ritlandstrukturen, der også ikke-geologer kan få et godt inntrykk av hvordan det opprinnelige krateret så ut, kreftene som virket da grunnfjellet ble knust ved sammenstøtet og utstrekningen av rasmaterialet fra kraterkantene. Som ekskursjonsmål bør en se på hele det ca 10 km2 store området mellom Ritland og Melands-Grønahei. Her får en demonstrert det subkambriske peneplanet, de kambriske sedimentene og de kaledonske overskyvningene i et meget godt blottet fjell-landskap, og en får et inntrykk av relasjonene mellom krateret og peneplanet som ble truffet. Sedimentene på peneplanet og i krateret er så godt som udeformerte, og krateret gir mulighet til å studere innfyllingen av et sedimentbasseng med ulike typer rasmasser, massestrømmer og marin skifer med oppgroving til grunnmarin sandstein. De tålmodige finner trilobitter eller gravespor av trilobitter. Skyvegrensa under de kaledonske dekkene utgjøres av en mylonitt som er noen få cm tykk og sekvensen er perfekt blottet i et stort område langs turiststien.
Mesteparten av området ligger i Lusaheia landskapsvernområde. Det har også en interessant flora, med planter som trolig er vandret inn fra de isfrie områdene i Nordsjøen i siste del av istida. Både norsk malurt og skredmjelt vokser innenfor Ritlands-strukturen. Skredmjelt er i Norge bare funnet på noen få plasser i Hjelmeland kommune.
2 kommentarer
I can’t find some other geology tourist places near here (Stavanger) that I think I’ve seen on this website. One is near Vikeså, I think a huge gravel moraine. My grandkids are fascinated with this stuff so I’d like to find a source similar to geo365 that lists these types of sites in Norway, alphabetically, by location, so I can show them. Can you help me find such a source? Thanks!
Steve,
Although our new map is not yet functional, you might have a look at Geofunn (there is a search function and also a list):
https://geofunn.no/
Also, the Geological Survey of Norway provides a similar service: http://geo.ngu.no/kart/geologiskarv/