En fortsatt stabil økonomisk utvikling i Europa fordrer sikker tilgang til mineralske råstoffer. Det er imidlertid et klart misforhold mellom produksjon og forbruk innen EU-landene. Mens opp i mot 30 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent produsert fra gruver i EU-landene. Dette viser hvorfor forsyningssikkerhet og forvaltning av geologiske ressurser er i ferd med å bli et viktig spørsmål for EU-kommisjonen.
Strategiske metaller
Det er stor etterspørsel etter en rekke metaller på verdensbasis. Siden 2003 har prisene på de fleste metallene flerdoblet seg, drevet bl.a. av økonomisk vekst i Kina, India og andre land. Begrepet «strategiske metaller» som var meget aktuelt under den kalde krigen (bl.a. fordi Sovjetunionen og Kina dominerte produksjonen av flere viktige metaller) er igjen blitt aktuelt, ikke pga. politiske forhold, men pga. forsyningssituasjonen.
Metall produseres fra malmer som ligger i ulike typer geologiske provinser, og de er slett ikke jevnt fordelt over kloden. Verken EU eller Norge har for eksempel nevneverdig produksjon av flere strategisk viktige metaller. Dette gjelder for eksempel kobolt, mangan, molybden, palladium, tantal og zirkonium.
For enkelte metaller domineres produksjonen av bare ett eller to land. Om lag 84 % av verdens produksjon av legeringsmetallet wolfram kom i 2005 for eksempel fra Kina, mens 71 % av verdens produksjon av tinn samme år kom fra Kina og Indonesia. Men også vårt land har strategiske metaller. Norge er en av de største produsentene av titanmineraler, med 8% av verdensmarkedet for titandioksid i 2005, og vi har en vesentlig andel av verdens kjente ressurser.
Kina – aktiv aktør
Kina hadde i 2007 en økonomisk vekst på noe over 11 %, mens tilsvarende tall for EU var 2,4 %. Kina står allerede nå for om lag 33 % av verdens stålforbruk, samt minst 20-30 % av verdens forbruk av kopper, aluminium, bly, sink og tinn.
En fortsatt høy økonomisk vekst krever en sikker tilgang til råstoffer, og landet benytter flere strategier for å sikre tilgang til metaller og andre råvarer som er nødvendig for å videreføre landets vekst. Én av disse er lån til utviklingsland mot å få tilgang til mineralrettigheter. I fjor innvilget for eksempel Kina et lån på fem milliarder dollar til DR Kongo. Lånet skal nedbetales bl.a. gjennom tildeling av mineralrettigheter til kinesiske selskaper.
Kineserne investerer også i verdens ledende gruveselskaper. Chinalco, den kinesiske statlig aluminiumsprodusenten, eier 12% av Rio Tinto Zinc, verdens nest største gruveselskap, og China Development Bank har en samarbeidsavtale med gruveselskapet Anglo-American som er rettet mot utvikling av nye gruver i Kina og Sør Afrika.
Økende interesse for leting
Utviklingen i de store vekstlandene har ført til en dramatisk økning i interesse for leting etter metaller over hele kloden, også i Norden og Norge. Globalt har investeringene i leting økt fra litt under 2 milliarder USD i 2002 til mer enn 10 milliarder USD i 2007, og forventes å øke til 12 milliarder USD i 2008. I de nordiske landene har investeringene i leting økt fra om lag 60 millioner Euro per år i perioden 2000-2004, til nær 140 millioner Euro i 2007.
Antallet mutinger (søknader om leterettigheter) er i Norge ca. tidoblet fra 2002 til 2007 og over 3 000 søknader om nye mutinger ble levert Bergvesenet i løpet av 2007. Ved siden av titan er det stor interesse for nikkel, kobber, gull, molybden og uran (GEO 07/2007).
For enkelte metaller og forekomsttyper ligger ikke hovedutfordringen i letefasen, men i utvikling av en prosess som gjør det mulig å utnytte forekomsten med fortjeneste i konkurranse med alternative kilder. Dette gjelder ikke minst thoriumforekomstene i Fensfeltet som det har vært mye snakk om i det siste (GEO 03/2007).
Vi ser altså en formidabel økning i interessen for å lete etter og utvinne metaller både her hjemme og ute. Industrien og offentlige institusjoner har følgelig et akutt behov for flere fagfolk som kan delta i dette arbeidet.
Sterk vilje – og en plan
Både EU og G8-landene har satt fokus på behovet for sikring av en bærekraftig tilførsel av ressursene som industrien trenger, både på verdensbasis og innenfor Europa. Den europeiske teknologiplattformen for bærekraftige mineralressurser (www.etpsmr.org) lanserer nå en strategisk forskningsplan som omfatter ulike fokusområder innenfor leting, produksjon og miljøutfordringer.
Satsingen tar utgangspunkt i behovet for en bedre kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i kjente malmforekomster, gjennom nye funn, nye utvinningsprosesser og optimal utnyttelse av malmene. Prospekteringsselskaper benytter flere typer basisdata som grunnlag for sitt arbeid: berggrunnskart, geofysiske kart av flere typer og data om berggrunnens og løsmassenes kjemisk sammensetning. Nye basisdata må samles inn, eksisterende informasjon tilrettelegges bedre, og nye letemetoder utvikles.
Forskningsplanen legger også betydelig vekt på å redusere miljøpåvirkningen i alle ledd i mineralindustrien, fra gruvevirksomhet via prosessering og utnyttelse, til deponering av avfall og gjenbruk. Det er satt fokus på samfunnets behov for kunnskap om utfordringene man står overfor, og på konsekvensene for industriutviklingen i Europa om man fortsetter i den tro at alt vil fungere som før.
En langsiktig råvarestrategi for Europa vil naturlig nok også omfatte de mulighetene som ligger i norske fjell. Dette krever en proaktiv nærings- og miljøpolitisk holding og fordrer at spørsmålet om en langsiktig europeisk råvarestrategi også kommer på vår egen nasjonale dagsorden. Et viktig skritt vil nå være å få ferdigstilt den nye mineralloven.
Skrevet av Morten Smelror, Rn Boyd