Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Naturens eigne kunstverk
    Geoturisme

    Naturens eigne kunstverk

    By Guest Authoroktober 16, 2017
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det er på tide på tide at vi startar å ta vare på mineralar før dei blir til pukk under eit vegdekke.
    Bornitt med 63,3 % kobber er det vanligste kobbermineralet i Nussir-forekomsten. Foto: Halfdan Carstens
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Nasjonal Transportplan for norske riksvegar fører til det mest omfattande sprengjingsarbeidet vi nokon gong har hatt i landet vårt. Frå E18 på Sørlandet til E6 nordover Nordland jamnar ulike entreprenørar grunnen for opp til 4 filer gjennom låge og høge skjeringar og tunellar, lagar rasteplassar og avkøyringar og arronderar terrenget. Ikkje berre hovudvegane nyt godt av dette programmet, men også lokal- og turist-vegar blir rusta opp over alt.
    Bergartane i landet vårt er gamle og nedslitne, berre dei seige og harde restane etter Den kaledonske fjellkjede står opp i lendet. I dei sedimentære avsetningane frå kambrium til silur er fossila ofte øydelagde i foldefasen, desto viktigare er det derfor å ta vare på dei som har overlevd.
    Men overskyvningane, nedpressinga og omdannings-perioden førde også til ei omfattande opp-sprekking der nye mineral vart danna og krystalliserte i sprekkar og druser. Gode geologiske kart syner oss bergartsgrenser og oppsprekkingsmønster slik at vi i stor grad kan føreseia kor desse spennande krystallane kan finnast.
    Desse krystalliserte mineraltuffane er naturens eigne kunstverk, danna for hundrevis av millionar år sia. Dei fortel historia om temperatur og trykk, om dei mange grunnstoff i fjellet, om hydrotermale væsker og andre vilkår, om korleis landet vårt eigentleg vart til.
    Og fyrst og fremst er dei blomar i stein, naturens eigne kunstverk forma etter Universets evige lover.
    Ved større anlegg blir i enkelte land blir slike prøver tekne vare på av spesialistar og stilde ut i museum. I vårt land går dei i knusaren saman med grå bergartar og blir til pukk under vegdekke for stadig travlare menneske opptekne av fart og bompengar.
    Det er freistande å samanlikne med kulturhistoriske funn -etter menneskets verksemd. Dukkar bålplassar frå Steinalderen opp eller jernvinner frå Mellomalderen, da blir framdrifta stoppa og arkeologar sette inn til alt er registrert og teke vare på.
    Er det ikkje snart på tide at vi startar å ta vare på også restar og avtrykk av frå tidlegare fasar av Livets utvikling ? Bør ikkje også vi i steinlandet Noreg syne vørdnad for Naturens eigne blomar og ta vare på dei for framtidas leikande barn?
    Vi treng ikkje å utdanne og setja inn ein hær av paleontologar og mineralogar. Samlarane er alt her men får ikkje lov å sleppe til.
    Amatørsamlarane er spreidde over heile landet, men mest der dei alt har kunna plukke vakre krystallar før. Mange av dei er kunnskapsrike og ivrige, dei vil gjerne dele det dei finn med lokale museum eller Naturhistorisk Museum i Oslo. Dei må berre organiserast av Nasjonal-museet, gjerne i samarbeid med NAGS- Norges Amatørgeologers Sammenslutning og entreprenørane som driv det omfattande sprengjingsarbeidet. Klåre reglast må arbeidast ut, samlarane må få identifikasjonspapir, verneklede og opplæring, og dei må få klåre beskjedar om kor dei kan gå og når.
    Få land har så mange vakre krystallstuffar som Noreg, ikkje i noko anna land i Europa går så mange kunstverk i Knusaren som her.
    TORGEIR T. GARMO
    Dagleg leiar i Fossheim Steinsenter og forfattar av Norsk Mineralbok

    Related Posts

    Kulturhistorie ytterst i havgapet

    juli 23, 2025

    Gull: Bømlo

    februar 3, 2025

    Gull: Gisna

    januar 6, 2025
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Fant ukjent oppkomme av gass
    Nov 24, 2025

    Fant ukjent oppkomme av gass

    Creating an NCS seismic expert
    Nov 20, 2025

    Creating an NCS seismic expert

    Fra klasserom til skredterreng i Troms 
    Nov 18, 2025

    Fra klasserom til skredterreng i Troms 

    Fra skred til jordskjelv
    Nov 13, 2025

    Fra skred til jordskjelv

    Kongens fortjenestemedalje til Ellen Sigmond
    Nov 13, 2025

    Kongens fortjenestemedalje til Ellen Sigmond

    The ambivalent position some European countries find themselves in when it comes to seabed mineral extraction
    Nov 25, 2025

    The ambivalent position some European countries find themselves in when it comes to seabed mineral extraction

    Natural hydrogen: Is it here to stay or will the bubble burst?
    Nov 24, 2025

    Natural hydrogen: Is it here to stay or will the bubble burst?

    A sense of urgency
    Nov 22, 2025

    A sense of urgency

    The search for barrels in Bissau – exploration renascimento in the southern MSGBC
    Nov 21, 2025

    The search for barrels in Bissau – exploration renascimento in the southern MSGBC

    Subsurface bio-stimulated hydrogen
    Nov 20, 2025

    Subsurface bio-stimulated hydrogen

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.