– Det var de gode resultatene fra gassfeltet Sthokman på russisk side av Barentshavet som overbeviste oss om at kilden var god nok, forteller Odd Arne Larsen i Seismic Searcher.
Larsen har base i Perth, Australia, men satser nå på seismikkmarkedet i «gamlelandet». Barentshavet var et naturlig sted å starte med tanke på den interessen det er for dette området i forkant av den 22. konsesjonsrunden.
Bedre seismikk på reservoarnivå
– Oljeindustrien har de siste årene fokusert på lang kabel. De har vært opptatt av å avbilde den dypeste delen av lagrekken, fremholder Larsen.
Han mener at det ikke har vært noe sterkt fokus verken fra de seismiske kontraktørene eller oljeselskapene på å forbedre seismikken i de aller øverste lagene. Det er jo her de beste reservoarene ligger. Skrugard og Havis er gode eksempler på nettopp dette.
– Vi inngikk derfor et samarbeid med Murmansk-baserte Marine Arctic Geological Expedition (MAGE) for innsamling av data. MAGE hadde allerede samlet inn veldig gode høyoppløselige seismiske data over Shtokman-feltet. De kunne altså vise til at de hadde en seismisk kilde som burde kunne klare den samme jobben på norsk side, fortsetter han.
I ettertid er Larsen svært godt fornøyd med resultatet. Han forteller at flere oljeselskaper mener de høyoppløselige 2D-linjene har vel så god eller bedre kvalitet enn moderne konvensjonelle seismiske 3D-data fra det samme området.
– 2D-seismikk har de siste årene blitt stilt i skyggen av langt mer kostbare 3D seismiske undersøkelser. Derfor er dette selvsagt en svært viktig kommentar med tanke på kostnadseffektiv leting, fremholder Larsen.
De nye datasettene har blitt til gjennom et samarbeid med de to oljeselskapene North Energy og Front Exploration. Utgangspunktet var at de begge ønsket å gå nye veier for å bedre kunnskapen om Barentshavets geologi og prospektivitet. Det er som kjent mange veier til Rom, og én av disse kunne være å samle inn og prosessere seismiske data på en helt annen måte enn de tradisjonelle metodene.
Sagt på en litt annen måte ønsker selskapene å investere i prosjekter som kan brukes til å finne områder der de kan definere «leads» og prospekter. De to nordnorske selskapene fikk her en anledning til å være tidlig ute for å bevise potensialet i bruken av høyfrekvente data, og det var selvsagt svært viktig at de kunne inngå i evalueringen av blokker til den 22. konsesjonsrunden. Den forventes som kjent utlyst til sommeren.
Ingen enkel jobb
De to selskapene ble seg i mellom enige om at det trengtes en seismisk kilde som kunne sende ut energi i høyere frekvensområder enn det som normalt brukes i industrien. Det aller viktigste kriteriet var at kilden måtte være sterk nok til å kunne trenge minst tre til fire sekunder (toveis gangtid) ned i den sedimentære lagrekken.
– I ettertid har det vist seg at kilden som ble valgt ga avbildning helt ned til seks sekunder to-veis gangtid, forteller Larsen fornøyd.
Dermed ikke sagt at Seismic Searcher hadde noen enkel jobb. Larsen forteller at dataene var svært vanskelige å prosessere. Årsaken er at havbunnen i Barentshavet enkelte steder har pløyespor, dropstein og kvartære moreneavsetninger som setter opp et sterkt støybilde. Dette gjelder spesielt på de høyere frekvensområdene. Resultatet kan fort bli at lagrekken blir maskert.
– Den helt store utfordringen ble å fjerne den diffrakterte multiple energien uten å miste den høyoppløselige karakteren i dataene. Det tok derfor fire måneder med testing før en tilfredsstillende prosesseringssekvens ble funnet.
Konstruktive bidrag
Initiativet til de nye datasettene kom fra Seismic Searcher. North Energy og Front Exploration lot seg imidlertid ikke be to ganger. De likte ideen om å skaffe til veie nye og bedre seismiske data i Barentshavet. Dette drar nå andre oljeselskaper også fordel av, etter som dataene er kommersielt tilgjengelige.
– Både North Energy og Front Exploration mener satsingen på de nye dataene gir økt forståelse av muligheten for å finne olje og gass i Barentshavet. Selskapene viser samtidig at gode ideer fra mindre aktører kan være svært viktig i utforskningen av nye områder.
– Men de har slett ikke gjort det av ren veldedighet. De har gjort det for å vise at de bidrar til verdiskapingen i Barentshavet, avslutter Odd Arne Larsen.