Aktiviteten på norsk sokkel er redusert som følge av den pågående COVID-19-situasjonen. Dette skyldes både de lovpålagte tiltakene, mens også lave oljepriser som følge av økt global produksjon og kraftig redusert etterspørsel (Rystad Energy estimerer reduksjon på 27 millioner fat olje per dag i april).
Men enn så lenge har operatørene på norsk sokkel klart å opprettholde produksjonen, og nylig kunne for eksempel Equinor melde at Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen vil nå platåproduksjonen i fase 1 tidligere enn ventet (mai). I tillegg vil produksjonen bli høyere enn tidligere prognoser, 470 000 fat olje per dag mot 440 000 fat olje per dag (geo365.no: Forventer raskere opptrapping).
Færre letebrønner
– Samtidig har industrien varslet og satt i gang en rekke tiltak, og vi observerer at dette allerede påvirker aktiviteten på norsk sokkel. Det er varslet store kostnadskutt, der både leteaktiviteten, investeringer og driftskostnader vil bli redusert framover, sier direktør i Oljedirektoratet (OD) Ingrid Sølvberg i en pressemelding.
På starten av året var det ventet at 50 letebrønner kunne bli boret på norsk sokkel i 2020. Ifølge oljedirektøren er anslaget nå redusert til 40, og legger til at dette kan endre seg fremover.
Hvilken effekt utsettelse av boringer av letebrønner vil få, er avhengig av hvor lenge dagens situasjon vil vare. Oljedirektoratet skiller mellom tidskritiske og ikke-tidskritiske ressurser, der førstnevnte er brønner som må bores i løpet av en viss tid imens infrastruktur (som oljeplattformer) fortsatt er på plass og operative.
Ressurser kan gå tapt
Om situasjonen med lav oljepris vedvarer, kan den økonomiske levetiden på feltene reduseres, noe som vil påvirke leteaktivitetene. Og redusert leteaktivitet vil påvirke fremtidig produksjon på sokkelen, påpeker OD.
OD bemerker også at redusert fremdrift i prosjekter knyttet til utvinning av tidskritiske ressurser, samt utsettelse av aktiviteter på produserende felter og utbyggingsprosjekter, kan påvirke fremtidig produksjon og totalt ressursuttak:
Utbygging av tidskritiske funn kan stå i fare dersom de ikke bygges ut innen et gitt tidsvindu. Går det for lang tid, kan trykket i reservoaret for noen funn avta på grunn av produksjon fra reservoarer i nærheten. En utbygging av tidskritiske funn inn til eksisterende infrastruktur er også avhengig av levetiden på infrastrukturen. Dette gjelder i Nordsjøen og i Norskehavet.
I Barentshavet er all infrastruktur av nyere dato – derfor er det ikke fare for å tape tidskritiske ressurser av den grunn i dette havområdet.
– På felt i drift ser vi at brønner blir utsatt på grunn av den lave oljeprisen og/eller fordi bemanningen offshore er redusert på grunn av koronasituasjonen. Det er risiko for at flere av disse brønnene ikke blir boret senere, og det blir dermed fare for at ressurser går tapt, forklarer Sølvberg.
Det er også en risiko for at kostnadskutt kan stoppe prosjekter knyttet til økt utvinning.
– Det vi ser er at bildet er i konstant endring. Derfor er det foreløpig vanskelig å ha oversikt over effekten av det som skjer i næringen. Vi følger aktiviteten nøye. Vi får gjort jobben vår og vi behandler de sakene vi skal behandle. Men dette er en alvorlig og krevende situasjon, avslutter Ingrid Sølvberg.