NGU-forsker Katia Svendby presenterer sitt geofunn; forsteinede elveavsetninger i Sunnfjord.
Bildet viser 380 millioner år gamle forsteinede elver øst for Bjørnastigvatnet (Norge i 3D) i Kvamshesten devonbasseng. Detaljbildet til høyre viser en gammel elvekanal. Interne traukryssjikt i kanalen viser at små sanddyner ble avsatt på kanalbunnen. Foto: Katia Svendby
I Sunnfjord, langs sørsida av Førdefjorden, ruver Kvamshestenbassenget med sine stupbratte fjellsider som hever seg over de gamle bergartene i det mer lavtliggende landskapet rundt.
Steget fra de gamle bergartene og inn i bassenget er lite for deg og meg, men utgjør et steg over svimlende evigheter av tid: Fra avsetning av kvartsitter som sandsteiner på den prekambriske kontinentalsokkelen (mer enn 540 millioner år siden), via skyvning og deformasjon under den kaledonske fjellkjededannelsen, til avsetning av devonske konglomerater og sandsteiner under kollaps av fjellkjeden (380 millioner år siden).
Den kaledonske kollisjonen medførte at både sedimenter fra kontinentalsokkelen, og etter hvert vulkansk havbunnsskorpe, ble skjøvet opp og deformert under fjellkjededannelsen.
Kollisjonskreftene stoppet opp, fulgt av senere tilbakeglidning langs opprinnelige skyvesoner. Forsenkninger, eller bassenger, ble dannet mellom høge fjell og forkastninger, og etter hvert fylt med stein, grus og sand. Dagens Kvamshesten-område var et slikt basseng. Vifter av stein, grus og sand bygde seg utover i bassenget fra forkastninger langs foten av fjellene. I perioder med mye vann flommet vannet nedover viftene.
Katia Svendby, NGU, utfordrer Per Terje Osmundsen, NTNU.
Foto: Privat
Koordinater funnsted:
61º 25΄28˝ N
05º 28΄26˝ E
Turbeskrivelse:
For å komme til de fineste blotningene med forsteinede elveavsetninger, følg Fv 609 langs sørsiden av Førdefjorden og fortsett stien fra østenden av Markavatnet og videre østover til Bjørnastigvatnet. Det er mange fine blotninger langs stien. De forsteinede elvene kan også nåes fra Bygstad innerst i Dalsfjorden ved å ta bomvegen (koster 50 kr) mot Kvamshesten til parkeringsplassen, følg så stien videre. Dette er en kortere tur.
I dag står viftene opp som topper og fjell. Fjellene rundt er borte. Fortsatt kan vi likevel se hvilke prosesser som fant sted for 380 millioner år siden. Her finner vi elver av stein og forvunnede landskaper.
Fra vest mot øst, langs aksen i de sentrale delene av Kvamshestenbassenget, er det flere tusen meter med vekslende lag av konglomerater, grågrønne sandsteiner og rødbrune siltsteiner. Ved å gå fra Markavatnet i vest, oppover høydedragene mot Bjørnastigvatnet og videre mot selve fjellet Kvamshesten i øst, går vi stratigrafisk oppover de forsteinede elvene.
Sedimentære avsetningsstrukturer og mønstre i vekslende sandsteins- og siltsteinslag, viser at dette er gamle elvesedimenter. Traukryssjikt og tabulare kryssjikt forteller oss at sanddyner og grusbanker ble avsatt på elvebunnen og avslører også hvordan strømningsmønsteret og avsetningsforholdene var.
Tydelige erosjonsgrenser viser at stadig nye kanaler ble dannet, og at strømmen ofte skiftet retning. Avsetningsmønstret og måten lagene veksler på, viser at dette var forgrenede elver. Andre strukturer forteller oss at det jevnlig var perioder med kraftig regn, og at påfølgende flakstrømmer skylte utover elvesletta og tilgrensende vifter.
Vi finner flakstrømsavsetningene som lateralt utholdende lag med mengder av lavvinklede planare kryssjikt (etter stående bølgetog). Noen av de forlatte kanalene nådde også å tørke ut. Det er nemlig fullt mulig å finne tørkesprekker i de røde siltlagene.
Det er utrolig fascinerende å tenke på at hvis vi tapper vannet ut av et forgreinet elvesystem i dag, så vil vi se de samme strukturene som i de 380 millioner år gamle forsteinede elvene Kvamshestenbassenget.
