Inflatert!

Begrepet «bærekraftig utvikling» ble først brukt i rapporten Vår felles framtid («Brundtlandkommisjonen») fra 1987, og bærekraftig utvikling betyr etter det «en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov».

Ingen er uenige i dette innholdet.

Det er derimot alt for mange som ikke etterlever prinsippet om «ikke å ødelegge for fremtidige generasjoner». Det har skjedd, og det skjer i Norge, og ikke minst skjer det i enda større grad ute i den store verden, og – vil vi tro – spesielt i land med totalitære styresett. Eksemplene er dessverre altfor mange. Det gjelder også gruveindustrien som har hatt – og fortsatt har – usedvanlig mange svin på skogen.

Dermed ikke sagt at vi må si «bærekraft» i annenhver setning når vi skal snakke pent om hva vi ønsker oss for fremtiden. Det har blitt et kraftig overforbruk. Ikke minst blant politikere og næringslivsledere som skal demonstrere at de er politisk korrekte. Da mister ordet meningen sin. Inflasjon kan vi kalle det. Det betyr at verdien blir mindre. Og til slutt elimineres.

Vi er allerede kommet så langt at det ikke har noen betydning å bruke «bærekraft» i argumentasjonen.

Vi reflekterer ganske enkelt ikke lenger over ordets mening i en gitt kontekst. Det bare er der. Som en politisk nødvendighet.

Den gode nyheten er at den norske mineralnæringen nå innfører det canadiske TSM-systemet (geo365.no: «Vil styrke tillit og troverdighet«). Det skal sikre at næringen etterlever FNs 17 bærekraftmål i et forsøk på å «utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030».

GOD HELG!