Én tragisk hendelse og to pågående utbyggingsprosjekter viser med all tydelighet at det er nødvendig med grundige forundersøkelser før spaden settes i jorden der kvikkleire eller andre vanskelige grunnforhold er naturlig å forvente.
Dette begrunnes i en kronikk i DN 5. mai.
Gjerdrum-skredet med tap av menneskeliv, samt overskridelsene i Moss og Fornebubanen viser alt for tydelig at det ikke er gjort gode nok forundersøkelser.
Men betydningen av grundige undersøkelser før det fysiske arbeidet settes i gang var det viktigste ingeniørgeologene lærte da mye gikk galt med Romeriksporten (jernbanetunnelen mellom Oslo og Lillestrøm) på slutten av 1990-tallet.
Skandalen resulterte i et stort anlagt bransjeprosjekt, kjent som «Miljø- og samfunnsvennlige tunneler» (2000-2003). Formålet var å vurdere om nyere, ikke utnyttede teknikker kunne forbedre forundersøkelsene. Man håpet derved å kunne redusere kostnader ved tunneldrift, oppnå større sikkerhet ved gjennomføringen av tunnelprosjekter, bedre sikkerheten mot miljøskader, samt skaffe mer nøyaktige tids- og kostnadsoverslag.
De tre ovennevnte prosjektene, der det går tydelig frem at vurderingene i forkant ikke var gode nok, viser at geoteknikerne ikke har kommet så langt som ingeniørgeologene.
Om ikke geoteknikerne selv er i stand til å forstå hvilke konsekvenser manglende forståelse, kunnskap og innovasjon har, og tar affære mht. hvordan forundersøkelsene skal gjøres, slik ingeniørgeologene gjorde etter skandalen med Romeriksporten, vil det være betimelig at storsamfunnet griper inn og instruerer bransjen.