– Dette vil bli den største, dypeste og mest effektive energibrønnen i Norge, fremholder Jesper Moberg, daglig leder i Norsk Retningsboring AS (NRB).
Tidlig i august meldte det rogalandsbaserte selskapet at det hadde inngått avtale med Stavanger kommune om å bore en 2 000 meter dyp geotermisk energibrønn ved Rennesøy skole. Anlegget skal levere rundt 120 kW, eller 1 GWh fornybar varme årlig, tilsvarende om lag 70 prosent av skolens energibehov.
Arbeidet starter 31. august, og om alt går etter planen, kan prosjektet være ferdigstilt til jul, og erstatte dagens løsning basert på naturgass.
Den planlagte brønnen representerer et betydelig skritt fremover for utnyttelse av geotermisk energi i Norge.
For til tross for at vi har boret titusenvis av energibrønner her til lands, er de aller fleste mellom 150 og 300 meter dype og beregnet for eneboliger og borettslag. Dype brønner som kan forsyne større bygg eller industrielle anlegg med varme, er fortsatt sjeldne.
De dypeste og kanskje mest kjente, er de to brønnene som ble boret ved Oslo Lufthavn Gardermoen i 2018 ned til 1 500 meter under overflaten. Varmen fra disse brønnene bidrar til å holde deler av betongdekket isfritt om vinteren.
Rennesøy-brønnen kan dermed sikre seg norgesrekorden – med en halv kilometers margin – når den står klar.
Dypere gir mer energi
For NRB er nettopp dybden det sentrale poenget.
– Vi ser et enormt potensial i større dyp. Jo dypere ned vi kommer, desto mer effektiv blir brønnen, påpeker Moberg.
For gevinsten ved økt dybde er betydelig større enn det en lineær sammenheng skulle tilsi. Mens en tradisjonell energibrønn på 200 til 300 meters dyp kan utnytte temperaturer i grunnen på rundt 6 – 8 °C gjennom året, sikter NRB mot «behagelige» 32 – 36 °C ved Rennesøy. Anslaget bygger på måledata fra test- og forskninganlegget Ullrigg i Stavanger og selskapets egne erfaringer fra tidligere prøveboring i regionen[1].
Moberg viser til vurderinger utført av Asplan Viak som forteller at én energibrønn på 1 000 meters dyp tilsvarer energibidraget fra rundt 10 tradisjonelle 300-metersbrønner. Ved 1 500 meter øker dette til om lag 20 brønner, mens en 2 000 meters dyp brønn teoretisk kan erstatte hele 30 grunne energibrønner.
– Høyere temperaturer i kombinasjon med et større volum i brønnen, og dermed mer væske som kan sirkulere, gir til sammen en langt mer effektiv energibrønn, forklarer han.
Forventer besparelser
Rennesøy skole er den siste skolen i Stavanger kommune som fortsatt varmes opp med naturgass.
Den nye energibrønnen skal forsyne energisentralen ved skolen med varme. Anlegget får kapasitet til å levere opptil 1,5 GWh årlig, mens skolens behov er beregnet til rundt 1 GWh.
Kostnaden for selve brønnen er beregnet til mellom ni og ti millioner kroner, og prosjektet har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.
– Vi mener dette kan bli en løsning med konkurransedyktig nedbetalingstid og energikostnader. For Rennesøy skole forventes besparelsene å ligge på rundt én million kroner i året.
Ny fase for Norsk Retningsboring
Norsk Retningsboring ble etablert i 2018. Selskapet har siden levert tjenester innen retningsboring for en rekke infrastrukturprosjekter, blant annet landfallsløsninger for Statnetts utenlandskabler ved Flekkefjord, forsyningskanaler til Green Mountains datasenter på Rennesøy og flere tunnel- og kraftverksprosjekter på Vestlandet.
I 2025 gjennomførte selskapet en finansiell rekonstruksjon der det fikk inn nye investorer, nye ansatte og investerte i en ny borerigg. Samtidig har geotermisk energi blitt et viktigere satsingsområde.
– Det var egentlig starten på det vi kaller Norsk Retningsboring 2.0, sier Moberg.
I dag beskriver han virksomheten som bygget rundt tre hovedområder: rådgivning innen retningsboring og geotermi, retningsboring for infrastrukturprosjekter og utvikling av dype geotermiske energibrønner.
Fellesnevneren er boring i hardt fjell.
– Vi jobber primært i krystallinsk grunnfjell. Skal du bore grunne brønner i løsmasser finnes det andre som er flinkere enn oss. Men når det gjelder hardt fjell og store dyp, mener vi at vi har en unik kompetanse.
Testbrønn ga geologisk innsikt
Før kontrakten for Rennesøy-prosjektet ble signert, gjennomførte NRB en pilotboring på Åmøy, der selskapet boret til 1 124 meters dyp. Målet var å teste den nyanskaffede riggen og samle erfaring med vertikal boring i grunnfjell.
– Når du setter en ny rigg i drift, dukker det alltid opp ting som må justeres. Det kan være alt fra slanger og koblinger til systemer som trenger finjustering. Det er erfaringer vi heller ønsker å gjøre i en testbrønn enn i et kommersielt prosjekt, forklarer Moberg.
Brønnen ga samtidig ny innsikt i geologien i området, som hittil har vært dårlig kartlagt. I samarbeid med Norges geologiske undersøkelse (NGU) fikk NRB innhentet nye data om berggrunnen på øya nord for Stavanger.
– Det var spennende å sammenligne det vi faktisk møtte i brønnen med geologiske kart og tidligere beskrivelser av området. Noe av grunnlagsmaterialet bygger på håndtegnede berggrunnskart fra 1970-tallet, og slike kart er naturligvis ikke alltid helt presise, forteller Ove Heggland, grunnlegger og selskapets boreleder.
Dataene fra Åmøy ga ikke bare ny kunnskap om berggrunnen, men også om hvordan ulike geologiske forhold påvirker framdrift og styring av brønnen.
– De første rundt 700 meterne gikk gjennom bergarter som fyllitt og skifre, som lot seg bore relativt raskt. Deretter kom vi inn i gneis, som er langt hardere.
Moberg supplerer:
– I hardt fjell må du jobbe med Vi så for eksempel at lagdelingen i bergartene påvirket retningen borekrona ønsket å gå. Geologien påvirker både framdrift og styring av brønnen, men ikke muligheten til å nå målet. Dette ga oss verdifull kunnskap som vi tar med oss videre til Rennesøy.
Tilpasser offshoreteknologi til hardt fjell
Selv om Rennesøy-prosjektet representerer nybrottsarbeid innen geotermisk energi i Norge, er mye av teknologien allerede velprøvd.
– Alt vi gjør er i prinsippet det samme som man gjør offshore, men vi må være litt smartere. Vi har ikke den samme økonomien som i olje- og gassindustrien, og må hele tiden vurdere kostnad opp mot nytte, poengterer Moberg.
Mens offshoreboring ofte foregår i relativt myke sedimentære bergarter, vil dype energibrønner på land møte mer av det harde grunnfjellet. Det stiller andre krav til både borestrategi og utstyr, samtidig som kostnadsnivået må holdes langt lavere enn i oljeindustrien.
– For oss handler det blant annet om å ta vare på utstyret. Vi bruker borekroner som er bedre tilpasset hardt fjell, og ofte lønner det seg å bore litt roligere. Hvis vi kan få en borekrone til å vare 200 til 400 meter lenger før vi må trekke den ut og bytte den, kan vi spare tid og penger.
Starten på noe større
For Norsk Retningsboring handler prosjektet på Rennesøy om langt mer enn å levere varme til én skole. Selskapet opplever allerede interesse fra en rekke aktører med store og stabile varmebehov, som gartnerier.
– Men ingen ønsker nødvendigvis å være den første. Mange vil se at dette fungerer i praksis før de tar steget selv, påpeker Heggland.
Rennesøy-brønnen er på mange måter et pionerprosjekt. Dyp geotermisk energi er fortsatt lite utbredt i Norge, til tross for at teknologien bygger på velkjente løsninger.
Moberg mener tidspunktet for dyp geotermi i Norge kan være bedre enn noen gang. Samtidig som elektrifisering, datasentre og ny industri legger økende press på kraftsystemet, er energiressursen under føttene våre fortsatt dårlig utnyttet.
– Veldig mange energiløsninger det snakkes om ligger langt fram i tid. Dyp geotermisk energi er en løsning som kan tas i bruk i dag.
Et sentralt argument er at varme ikke nødvendigvis trenger å produseres med elektrisitet. Norge har lenge vært vant til å bruke strøm til oppvarming, og få land benytter en så stor andel av elektrisitetsforbruket til nettopp dette formålet. Ved å hente energi direkte fra berggrunnen kan mer av kraften vi disponerer frigjøres til elektrifisering, industri og andre formål som har få alternativer.
Utfordringen handler dessuten ikke bare om tilgang på energi, men også om kapasiteten i strømnettet. Ifølge Moberg møter flere større prosjekter begrensninger fordi nødvendig effekt ikke er tilgjengelig.
– Vi var i dialog med en svømmehall som ville bygge et utendørs svømmebasseng. De hadde behov for 900 kW, men kommunen kunne bare tilby dem 100 kW. Det hadde blitt et kaldt bad, bemerker han tørt.
Teknologien har også flere praktiske fordeler. Anleggene krever svært lite areal og gir begrensede naturinngrep fordi størstedelen av infrastrukturen ligger under bakken. Samtidig produseres energien lokalt, noe som både kan redusere behovet for nettutbygging og styrke forsyningssikkerheten. Ifølge Moberg er den skjermede infrastrukturen også en beredskapsmessig fordel.
Dersom prosjektet lykkes som planlagt, kan Rennesøy skole bli et viktig referanseprosjekt for videre utvikling av dyp geotermi i Norge.
– Vi er sikre på at dette er starten på et nytt eventyr. Noen må ta det første steget, og det gjør vi sammen med Stavanger kommune nå. Om ett år håper jeg vi er i gang med brønn nummer to og tre, avslutter Jesper Moberg.
[1] Måledata fra Ullrigg viste en geotermisk gradient på 13 °C per km, som er lavt i norsk sammenheng.