1. juli fikk næringsminister Jan Christian Vestre overlevert utredning til ny minerallov av UiB-professor Ernst Nordtveit. Forslaget til ny minerallov er et viktig grunnlag for arbeidet med regjeringens mineralstrategi som skal legges frem senere i år.
Målet er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring og bidra til at Norge leder an globalt som leverandør av grønne byggesteiner. Etterspørselen etter disse råvarene som brukes i infrastruktur, batterier, magneter og andre produkter er økende og er helt avgjørende i det grønne skiftet.
Men er Norge klar for å følge opp regjeringens mineralstrategi og ikke minst verdens behov for mineraler for å muliggjøre det grønne skifte?
I en kommentar til diskusjon om den nye mineralloven skrev UiO-professor Dag A. Karlsen riktignok at om Norge skal ha en oppegående mineralindustri i fremtiden må man ha tilgang til rimelig energi og råstoffer og må ikke minst utdanne fagfolk. Han hevder at det ikke finnes relevant utdanning i Norge og at det i Norge ikke utdannes kandidater innen økonomisk geologi eller economic geology i den angloamerikanske terminologi.
Hva er economic geology eller på norsk økonomisk geologi?
I Britannica (economic geology | Britannica) finnes det følgende definisjon: ‘Økonomisk geologi omhandler malm av metall, fossilt brensel (f.eks. petroleum, naturgass og kull) og andre materialer av kommersiell verdi, som salt, gips og bygningsstein. … Hovedmålet er letingen etter mineralressurser og bidra til å avgjøre hvilke forekomster som er økonomisk verdt å utvinne. Spesialister i økonomisk geologi bistår ofte i utvinning av mineralvarene også’.
The Society of Economic Geologists, Inc., (SEG) fokuserer også på utvinning og oppredning i sin definisjon: ‘scientific investigation of mineral deposits and mineral resources and the application thereof to exploration, mineral resource appraisal, mining, and mineral extraction.’
NTNU med Institutt for Geovitenskap og Petroleum (IGP) har en lang tradisjon for utdanning av fagfolk innen økonomisk geologi, faktisk helt siden NTH sin etablering i Trondheim.
I de siste tiårene har instituttet tilbudt utdanning innenfor sivilingeniørprogrammene ‘Petroleumsfag’ og ‘Tekniske Geofag’. Fra 3. studieår inkluderer sistnevnte studieprogram spesialisering innen ‘Mineralproduksjon og teknisk ressursgeologi’. Denne studieretningen inkluderer elementene i det man internasjonalt kaller economic geology eller på norsk økonomisk geologi.
Gjennom de siste 15 – 20 år har instituttet også tilbudt en toårig mastergrad i geologi, hvor én av spesialiseringene kan rettes mot økonomisk geologi. Fra høsten 2023 vil IGP også tilby en internasjonal 2-årig masterutdanning innen mineralproduksjon.
IGP har en lang tradisjon i faget og jobber tett sammen med mineralindustrien i Norge. Vi utdanner hvert år et titalls masterstudenter samt PhD-kandidater og vi har etablert Norges eneste Berglaboratorium (Oppredningslaboratoriet – IGP – NTNU) der man kan forske på, simulere og oppskalere en komplett oppredningsprosess for mineralske ressurser inklusivt strategisk viktige sjeldne jordartsmineraler (REE).
Her inngår også analyse- og karakteriseringslaboratorium for mineralogi, hvor også IGP har ansvar for deler av den nasjonale forskningsinfrastrukturen MiMac (MiMaC – Norwegian Laboratory for Mineral and Materials Characterisation – NTNU) som er målrettet mot avanserte analyser av mineralske ressurser.
I de siste tiårene har studieprogrammet innen Petroleumsfag naturlig nok tatt unna en stor andel av studentmassen, men oppmerksomheten og interessen for andre georessurser som mineraler og metaller er stadig økende i det grønne skiftet vi står overfor.
Ved IGP vektlegger vi nå georessurser i enda større grad, og lanserer fra august 2023 et nytt studieprogram innen ‘georessurser og geoteknologi’. Det inkluderer blant annet linjene mineralproduksjon, petroleums- og reservoarteknologi, anvendt geofysikk og ressursgeologi. Sistnevnte med hovedprofilene teknisk ressursgeologi og petroleumsgeologi. Gjennom disse endringene vil vi tilby en enda bedre tilpasset utdanning for de behovene som kommer. Det inkluderer også aspekter som bærekraftig utvikling og miljøhensyn.
Siden NTNU tilbyr forskningsbasert utdanning og skal utdanne høyt kvalifisert personell og samtidig utvikle innovativ teknologi er det svært sentralt at myndigheter bidrar i økt grad for å møte framtidige behov og for å muliggjøre det grønne skiftet. Men hva slags muligheter har vi for å øke farten på forskning og utvikling? Er de nasjonale og internasjonale forskningsprogrammene rustet til å støtte FoU innenfor mineralsatsingen? Er virkemiddelapparatet skodd for å støtte opp om den ventede mineralstrategien fra regjeringen?
NTNU og Institutt for Geovitenskap og Petroleum deltar allerede, og vil framover være enda sterkere rustet til å utdanne dyktige fagfolk som vil bidra til å møte utfordringene med tilgang på råmaterialene som allerede er etterspurt i den omstillingen vi er inne i. Det er intet grunnlag for påstandene om at Norge ikke tilbyr utdanning innen økonomisk geologi. Den har vi tilbudt ved NTH/NTNU siden 1910.
INSTITUTT FOR GEOVITENSKAP OG PETROLEUM, NTNU