– Enkelte steder i norske havområder ligger de tett i tett på bunnen, og vi vet at det finnes flere hundre millioner av dem, forteller Reidulv Bøe, seksjonsleder for maringeologi i Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Pockmark, eller kopparr, er groper i havbunnen som dannes ved at gass eller væske lekker ut fra dypere lag.
Selv om kopparr fortsatt dannes den dag i dag, regnes de i mange områder som inaktive. Størsteparten av de vi ser på havbunnen på norsk sokkel ble trolig dannet mot slutten av og kort tid etter siste istid.
I GEO 2023 forteller maringeologen «alt» han vet om pockmark, blant annet kan du lese hvor store kopparrene han observerte i Skagerrak på 1990-tallet var, hvordan noen pockmark i Barentshavet har blitt dannet eksplosivt og hvorfor gropene i norske fjorder ofte dannes av andre prosesser enn pockmark ute på sokkelen.
Og er det egentlig mulig å brygge kaffe på vann som hentes over ripa langt ut til havs?
![var rnd = window.rnd || Math.floor(Math.random()*10e6);
var pid980600 = window.pid980600 || rnd;
var plc980600 = window.plc980600 || 0;
var abkw = window.abkw || '';
var absrc = 'https://servedbyadbutler.com/adserve/;ID=188736;size=0x0;setID=980600;type=js;sw='+screen.width+';sh='+screen.height+';spr='+window.devicePixelRatio+';kw='+abkw+';pid='+pid980600+';place='+(plc980600++)+';rnd='+rnd+'';
var _absrc = absrc.split("type=js"); absrc = _absrc[0] + 'type=js;referrer=' + encodeURIComponent(document.location.href) + _absrc[1];
document.write('');
Millioner av merkelige hull](https://geo365.no/wp-content/uploads/2022/12/711_Pockmark-Barentshavet-650x433.jpg)
1 kommentar
Naturgass inkludert metan, etan, propan og butan er uhyre mobile forbindelser og en enorm næringskilde for bakterier i havbunns-sedimenter.
Opphavet til gassen er delvis dypt generert dvs termogen gass fra kerogen, men også tidlig-dagenetisk metan og også biogem metan fra CO2 reduserende bakterier – dvs tre ulike kilder. Slik gass finnes i alle sedimentære basseng og er viktig i næringskjeden.
Metan og naturgass er stabilisert som hydrater ved kalde forhold og eller høye trykk og foreligger på alle kontinentalmarginer. Det er rimelig å anta at hydratene ble destabilisert som følge av trykendringer under siste fase av siste istid – dvs i første fase med kulde og vanntrykk ble de mer stabile, men når havnivået sank grunnet is bundet på land – helt opp mot en 140m reduksjon i havnivå – ville hydratene bli ustabile.
Betydelig utgassing er vil derfor skje jfr pockmarks – med også enkelte ras av mer katastrofal form.